Kapittel 11

Jeg merker det denne morgenen da stillheten føltes øredøvende. Nia er helt fin når alrunen begynner å virke neste morgen, men i dag kunne jeg ikke føle henne. Jeg kunne ikke sanse henne. Selve essensen av min kjerne føles forlatt.

"Sover sikkert," jeg trekker på skuldrene, hun har det bra. Hun tren...

Logg inn og fortsett å lese