Kapittel 69

En myk latter slipper ut av leppene mine idet en varm hånd hviler på skulderen min. Jeg vet ikke hvorfor jeg ler. Men jeg klarer ikke å la være, og jeg kan ikke stoppe.

"Nieve..."

"J-jeg beklager..." Jeg prøver å dempe latteren, holder meg for magen mens tårene truer med å falle. Glad eller trist ...

Logg inn og fortsett å lese