Kapittel 227

Jeg nøler ikke et sekund. Så snart hjelmen er av og jeg ser Peters ansikt – levende, ekte, og rett foran meg – kaster jeg armene rundt ham.

Han stivner i sjokk et øyeblikk, så puster han ut og klemmer meg like hardt tilbake.

"Herregud," hvisker jeg. "Peter."

"Det kan jeg også si," puster han, ste...

Đăng nhập và tiếp tục đọc