Baby-ektefinner
Natalia Ruth · Fullført · 605.6k Ord
Introduksjon
Seks år senere vender jeg tilbake som en anerkjent designer. Jeg er fast bestemt på å ta tilbake det som ble stjålet fra meg. Charles, blendet av løgner, ser på meg som sin fiende.
Da sannheten endelig kommer for en dag, trygler han om tilgivelse. Men jeg avviser ham.
Lite visste jeg at våre tre barn skulle bli hans sterkeste allierte i kampen for å vinne hjertet mitt tilbake…
Kapittel 1
I bankettsalen ble Emily Johnsons fingre hvite rundt champagneglasset. Blikket hennes gled over folkemengden, helt til det stanset på faren hennes, Simon Johnson, som sto og småpratet med damene like ved.
Ansiktet hun en gang hadde elsket, virket nå som en maske. Knapt tre måneder etter morens begravelse hadde denne mannen sluppet Celeste Johnson og datteren hennes, Clara Johnson, inn i huset deres.
«Emily, hvorfor står du og gjemmer deg her borte? Murphy vil fortsatt snakke med deg om det samarbeidet.» En kvalmende søt stemme, tung av parfyme, gled bortover mot henne. Emily stivnet i ryggen av ren refleks.
Emily rykket seg unna den uønskede berøringen, med avsky. «Ikke interessert.»
Clara, som var tre år eldre enn Emily, var Simons uekte datter.
Da Emilys mor, Scarlett Lewis, hadde ligget syk og lenket til sengen, hadde Simon frekt tatt med seg Celeste, elskerinnen sin, på dyre utesteder. Nå hadde han dratt henne inn i hjemmet deres uten skam. Celeste spankulerte rundt i kostbare kjoler og pyntet seg med smykkene som hadde tilhørt Emilys mor. Hun spilte rollen som fru Johnson.
Clara hadde over natten gått fra å være en hemmelig datter til å bli familiens prinsesse.
Claras smil vaklet ikke da hun rakte Emily et cocktailglass med en bær-rød væske. «Ikke vær så kald. Vi er søstre, tross alt. Smak på den? Jeg så fru Bailey drikke den her om dagen. Det er en ny cocktail som heter “Drømmende rus.”»
Kirsebæret på kanten av glasset glinset merkelig. Det vred seg i magen på Emily. Hun klarte ikke å glemme hvordan Simon, utålmodig, hadde presset legene til å gi opp behandlingen i morens siste dager. Og hun klarte heller ikke å glemme det selvtilfredse uttrykket i ansiktet til Celeste da hun første gang satte foten innenfor døra deres.
Denne mannen, elskerinnen hans og datteren deres hadde revet opp sår etter sår i Emilys hjerte.
«Drikk den selv.» Emily tok et skritt tilbake. Øynene hennes lyste av åpent forakt.
Men Clara lot som ingenting og presset glasset hardt inn i hånden hennes. «Gjør meg en tjeneste. Se rundt deg. Det er så mange som følger med på oss. Vi kan vel ikke la dem tro at vi ikke går overens, kan vi?»
Emily så seg rundt. Mange blikk var rettet mot dem, fulle av spekulasjoner og nyfikenhet.
Folk som dette levde for sladder. Hvis de så henne behandle Clara slik, hvem visste hvilke stygge rykter som kunne begynne å gå.
Mens Emily nølte, senket Clara stemmen. «Pappa ba oss helt spesifikt om å oppføre oss som ordentlige søstre. Ikke gjør ham sint for noe så trivielt.»
Noe skarpt stakk i Emilys bryst.
Hun visste altfor godt at Simon nå bare hadde øyne for Clara og Celeste. Den minste ulydighet fra Emily ville bare bli møtt med hardere kritikk og iskald likegyldighet.
Dessuten kontrollerte Simon fortsatt Mirage Fashion—firmaet som Emilys mor hadde viet hele livet sitt til å bygge opp. Emily hadde ikke råd til å bli uvenn med Simon før hun fikk Mirage Fashion tilbake.
Motvillig tok Emily glasset.
«Der ja.» Claras smil ble enda søtere, som om det ikke var hun som nettopp hadde truet Emily.
Emily la hodet bakover og tok en liten slurk. Den bitre væsken sved på vei ned.
I løpet av sekunder skylte en merkelig, febril varme gjennom henne.
Emily grep tak i kragen. Kaldsvetten trengte straks gjennom kjolen. Hun stirret på Clara i vantro. Triumfen i Claras øyne skar gjennom henne som en kniv.
«Du …»
Hvordan kunne Clara dope henne ned på et så offentlig arrangement?
Var hun helt fra vettet?
Eller var dette godkjent av faren deres?
Clara støttet Emilys svaiende kropp, stemmen var kvalmende mild. «Hva er det, Emily? Du ser helt forferdelig ut. La meg ta deg med et sted du kan hvile.»
Mens hun ble dratt gjennom korridoren, begynte bevisstheten til Emily å flyte ut. Alt ble uklart i kantene.
Claras parfyme fylte nesen hennes – den samme søtlige duften Clara hadde hatt på seg første gangen hun braste inn på rommet der Emilys mor lå syk.
«Slipp meg …» presset hun fram mellom sammenbitte tenner, før hun brutalt ble dyttet inn i et gjesterom.
Da døra gikk igjen, hørte hun Clara hviske med en mann utenfor. Latteren hans var så ekkel at magen hennes slo seg i vranglås.
Ilden i kroppen ble mer og mer uutholdelig. Emily sank sammen på teppet, tårer gled nedover og blandet seg med den kalde svetten i ansiktet.
Hun hatet Simon for likegyldigheten hans. Hun foraktet Clara for ondskapen hennes. Og hun avskydde seg selv for fortsatt å sitte fast i en familie som for lengst hadde sluttet å fortjene det navnet – en familie der selv morens begravelse hadde blitt forstyrret av det avskyelige paret.
«Jaså, der er du, vakre. Jeg har ventet på deg.»
Den sleipe stemmen skar gjennom ørene hennes. Emily rykket hodet opp og fikk øye på mannen med ølmage – Roy Murphy, en av farens forretningsforbindelser. Han hadde glodd på henne med skitne øyne under en selskapsmiddag nylig. Nå kom han mot henne mens han gned hendene mot hverandre. Guldringene hans glinset stygt i lyset.
«Hold deg unna meg!» skrek hun av all kraft, mens neglene hennes gravde seg ned i teppet.
Mannen snublet bakover av dyttet. Så kastet han seg fram igjen, rød av sinne og skam. «Ikke spill så fin på det! Simon leverte deg jo nærmest til meg! Og du – går du imot meg, skal jeg sørge for at familien din går konkurs i dag!»
Simon!
Så han hadde godkjent dette!
Hennes egen far var villig til å kaste henne til ulvene.
Emily fant styrke et sted langt inni seg og sparket Roy rett i skrittet. Idet han krøp sammen av smerte, kavet hun seg ut døra.
Hun ville heller dø enn å la den ekle mannen ta på henne!
Emily løp barbeint nedover korridoren, og den kalde marmorsteinen slo blåmerker i fotsålene. Krystallkronene i taket fikk det til å svimle for henne, men hun våget ikke å stoppe.
Bak henne blandet Roys sinte banning seg med de tunge skrittene, som et bankende hjerte rett inn i ørene hennes.
«Din lille fitte! Du skal faen meg få betale for dette!»
Emily kjente den dopframkalte varmen bre seg nådeløst gjennom kroppen. Bevisstheten blafret, inn og ut. Akkurat idet hun var i ferd med å kollapse, ble en dør foran henne brått åpnet. En høy mann trådte ut og forsvant raskt videre, døra ble stående på gløtt.
Uten å tenke smatt Emily inn gjennom åpningen, som en fisk gjennom en sprekk. Hun dro døra igjen bak seg og famlet etter låsen. Det myke klikket da den gikk i inngrep, var den søteste lyden hun noen gang hadde hørt.
Hun hadde knapt rukket å støtte seg mot døra før hun hørte Roys tunge pust utenfor. «Forbanna! Hvor ble den lille hora av? Når jeg finner deg, skal jeg sørge for at du ikke kan gå på en uke!»
Kroppen til Emily skalv ukontrollert. Kom den ekle mannen til å sparke inn døra i raseri?
Hun kastet et blikk mot vinduet – 28. etasje. Ingen steder å rømme.
Var hun helt prisgitt skjebnen nå?
Siste Kapitler
#488 Kapittel 488: Lykkelig til evig tid
Sist Oppdatert: 7/8/2026#487 Kapittel 487: På randen
Sist Oppdatert: 7/8/2026#486 Kapittel 486: Det er ikke over ennå
Sist Oppdatert: 7/8/2026#485 Kapittel 485: Blowback
Sist Oppdatert: 7/8/2026#484 Kapittel 484: Siste sjanse
Sist Oppdatert: 7/8/2026#483 Kapittel 483: Medisinsk mirakel
Sist Oppdatert: 7/8/2026#482 Kapittel 482: Pressekonferanse
Sist Oppdatert: 7/8/2026#481 Kapittel 481: Antistoffheist
Sist Oppdatert: 7/8/2026#480 Kapittel 480: Snu bordene
Sist Oppdatert: 7/8/2026#479 Kapittel 479: Den virkelige Donovan
Sist Oppdatert: 7/8/2026
Du Kan Lide Dette 😍
Slaveri: En serie av erotiske spill (Bok 01)
Dette er bok 01 i slaveri-serien.
Hemmelig Affære: Min Kone Falt for Min Far
Min mor døde tidlig i livet mitt, og min godhjertede, sterke far har tatt på seg rollen med å ta vare på barna mine hjemme. Å ha prøvd utallige midler for å gjenvinne normal erektil funksjon har vist seg å være nytteløst. En dag, mens jeg surfet på internett, snublet jeg over voksenlitteratur som involverte en svigerfar og svigerdatter, noe som uforklarlig fanget og opphisset meg umiddelbart.
Liggende ved siden av min fredelig sovende kone, begynte jeg å overføre hennes bilde til svigerdatter-karakteren fra historien, noe som opphisset meg i en ekstraordinær grad. Jeg oppdaget til og med at det å forestille meg min kone med min far mens jeg tilfredsstilte meg selv var mer tilfredsstillende enn å være intim med henne. Innseende at jeg ved et uhell hadde åpnet Pandoras eske, erkjenner jeg at det ikke er noen vei tilbake fra denne nyoppdagede og ukontrollerbare spenningen...
De fire mafia mennene og deres pris
"Kyss tilbake," mumler han, og jeg kjenner grove hender over hele kroppen som gir meg stramme klemmer som en advarsel om å ikke gjøre dem mer sinte. Så jeg gir etter. Jeg begynner å bevege munnen og åpner leppene litt. Jason kaster bort ingen tid på å utforske hver tomme av munnen min med tungen sin. Våre lepper danser tango, hans dominans vinner løpet.
Vi trekker oss unna, puster tungt. Deretter snur Ben hodet mitt mot seg og gjør det samme. Hans kyss er definitivt mykere, men like kontrollerende. Jeg stønner inn i munnen hans mens vi fortsetter å utveksle spytt. Han napper lett i underleppen min med tennene sine når han trekker seg unna. Kai drar i håret mitt, så jeg ser opp, hans store skikkelse tårner over meg. Han bøyer seg ned og krever leppene mine. Han var røff og kraftfull. Charlie fulgte etter og var en blanding. Leppene mine føles hovne, ansiktet mitt føles varmt og rødt, og beina mine føles som gummi. For noen morderiske psykopatiske drittsekker, fy søren kan de kysse.
Aurora har alltid jobbet hardt. Hun vil bare leve livet sitt. Ved en tilfeldighet møtte hun fire mafia menn: Jason, Charlie, Ben og Kai. De er de ultimate dominanter på kontoret, i gatene, og definitivt på soverommet. De får alltid det de vil ha, og DE DELER ALT.
Hvordan vil Aurora tilpasse seg å ha ikke én, men fire mektige menn som viser henne den nytelsen hun bare har drømt om? Hva vil skje når en mystisk person viser interesse for Aurora og ryster opp ting for de beryktede mafia mennene? Vil Aurora endelig underkaste seg og erkjenne sine dypeste ønsker, eller vil hennes uskyld bli ødelagt for alltid?
Den Hvite Ulven
Hun fulgte duften ned en gang til hun kom til en dør og innså at hun sto i kongens kvarter. Så hørte hun det. En lyd som fikk magen til å vrenge seg og brystet til å verke av smerte. Stønning kom fra den andre siden av døren.
Tårene begynte å falle. Hun tvang føttene til å bevege seg. Hun kunne ikke tenke, ikke puste, alt hun kunne gjøre var å løpe. Løpe så fort og så langt hun kunne.
Regnet øste ned. Tordenen rullet. Lynet slo i det fjerne, men hun brydde seg ikke. Nei, alt hun kunne tenke på var sin make. Hennes ene sanne make var for øyeblikket med en annen kvinne i sin seng.
Alexia var født til å være en hvit ulv. Hun er sterk og vakker og har sett frem til å møte sin make i atten år. Caspian var Alfa-kongen. Han ønsket sin luna, men han gjorde en stor feil. Han lå med en annen kvinne bare for sex. Han ville gjøre alt for å vinne tilbake sin lunas hjerte.
Men som konge må han ta på seg ansvaret for å patruljere grensen. Caspian falt uventet i fare, og det var den hvite ulven, Alexia, hans luna, som reddet ham. Caspian kunne ikke ta øynene fra henne. Vil Alexia tilgi Caspian og bli hans Luna-dronning?
Sangen i Alfaens Hjerte
Alora har blitt hatet av familien sin siden fødselen. Familiens favorittaktivitet er å torturere henne.
Etter å ha fylt atten blir hun avvist av sin skjebnebestemte partner, som viser seg å være kjæresten til hennes eldre søster.
Ved å bryte lenkene som bandt kreftene hennes, blir Alora frigjort fra familien som hater henne, og får en ny familie.
Når en gammel venn og beskytter av henne vender hjem for å ta sin plass som neste Alfa av Alfaene, blir Aloras liv nok en gang forandret til det bedre når han sier de skjebnesvangre ordene: "Partner."
Sterkere
Jeg hadde aldri forventet ham...
Å bli velsignet med en sjelevenn er også en sjelden ting. Jeg så ham for første gang under turneringen. Han hadde kommet sent og sendt gaver på forhånd som en unnskyldning for sin respektløshet. Jeg må innrømme at jeg var fascinert av hans handlinger.
Da jeg så ham, kunne jeg ikke la være å skrike for å stoppe kampen. Jeg skulle egentlig forbli skjult under matchen. Jeg skulle også opptre upartisk.
Men igjen, jeg skulle ikke finne min sjelevenn under dette.
Jeg gikk gjennom den tause folkemengden. Jeg måtte være nær ham som jeg måtte puste. Dette roet alle mine frykter for bedrag og svik. Han var bundet til meg av gudinnen selv, laget for meg og jeg for ham. Øynene mine kunne ikke tas fra ham. Jeg visste nå at livet mitt var trygt og at vi ville elske sterkt.
Gudinne hjelpe de som prøver å skille oss.
En å elske en å misbruke
Det er da jeg ser det. En enorm, solid svart ulv, som står over meg med ansiktet sitt bare noen centimeter fra mitt. Jeg kjenner den varme pusten hans på meg, og ser de blottede tennene mens jeg kjemper for å puste. Den varme tungen hans slikker opp langs siden av halsen min, og kroppen min skjelver mens frykten skyller over meg og hjertet hamrer i brystet. Jeg rykker til, noe som får ham til å brøle høyt og slå kroppen min ned med de store potene sine. Han dykker ned mot skjeden min, og den varme, flate tungen hans glir over varmen min og får meg til å vri meg.
Jo mer jeg beveger meg, desto hardere holder han meg, og klørne hans graver seg inn i magen min. Jeg stønner og bøyer ryggen når jeg igjen kjenner tungen hans gli inn i meg. Jeg hører Emily skrike igjen, noe som tar meg på senga, men jeg kan ikke bryte ut av transe mens den vakre ulven fortsetter sin dans. Jeg vrir meg mot ham, og han slikker og napper i den hovne knoppen min. Jeg åpner øynene og ser en nydelig mann med mørkegrått hår stående over meg, som ser på meg med et djevelsk smil. Legendene hadde rett, tenker jeg for meg selv, og føler ingenting annet enn lykke. Dette er akkurat den frigjøringen jeg trengte.
To unge damer bestemmer seg en natt for å ofre seg til ulvene.
De våkner begge opp i to forskjellige flokker.
Alison får en god alfa som gjør henne til sin make, mens Emily får en ond alfa som misbruker henne og lar flokken sin misbruke henne.
Alison leter etter Emily uten å vite om hun er i live eller ikke, mens Emily holdes fanget og planlegger sin flukt.
Rømmer Emily? Eller ender hun opp død? Blir jentene noen gang gjenforent?
Byens Spotlight: Den Skjulte Kona til CEO
Fire år senere kom tvillingene tilbake til landet og bemerket foraktelig: "Hva hjelper det å være kjekk? En ubrukelig feiging som deg fortjener ikke vår mamma!"
Desperat etter å vinne dem tilbake, begynte han å trygle frenetisk: "Babyer, jeg er lei meg. Alt var min feil!"
Fire eller Død
"Ja."
"Jeg beklager å måtte fortelle deg dette, men han klarte det ikke." Legen ser på meg med et medfølende blikk.
"T-takk." Jeg sier med en skjelvende pust.
Min far var død, og mannen som drepte ham sto rett ved siden av meg i dette øyeblikket. Selvfølgelig kunne jeg ikke fortelle noen dette, for da ville jeg bli ansett som en medskyldig for å vite hva som hadde skjedd og ikke gjøre noe. Jeg var atten år og kunne risikere fengsel hvis sannheten noen gang kom ut.
For ikke lenge siden prøvde jeg bare å komme meg gjennom siste året på videregående og komme meg ut av denne byen for godt, men nå har jeg ingen anelse om hva jeg skal gjøre. Jeg var nesten fri, og nå ville jeg være heldig om jeg klarte en dag til uten at livet mitt fullstendig falt fra hverandre.
"Du er med oss, nå og for alltid." Hans varme pust sa mot øret mitt og sendte en skjelving nedover ryggen min.
De hadde meg i sitt faste grep nå, og livet mitt avhang av dem. Hvordan ting kom til dette punktet er vanskelig å si, men her var jeg...en foreldreløs...med blod på hendene...bokstavelig talt.
Helvete på jord er den eneste måten jeg kan beskrive livet jeg har levd.
Å få hver bit av sjelen min revet bort hver eneste dag, ikke bare av min far, men av fire gutter kalt De Mørke Englene og deres tilhengere.
Å bli plaget i tre år er omtrent alt jeg kan tåle, og uten noen på min side vet jeg hva jeg må gjøre...jeg må komme meg ut på den eneste måten jeg vet hvordan, Døden betyr fred, men ting er aldri så enkle, spesielt når de samme guttene som ledet meg til kanten er de som ender opp med å redde livet mitt.
De gir meg noe jeg aldri trodde var mulig...hevn servert død. De har skapt et monster, og jeg er klar til å brenne verden ned.
Modent innhold! Omtale av narkotika, vold, selvmord. Anbefales for 18+. Reverse Harem, fra mobber til elsker.
Alfaens ukjente arving
"Jeg var ikke din da du avviste meg den morgenen", prøvde jeg mitt beste for å speile hans uttrykk, men jeg mislyktes miserabelt. Han la et lite smil på ansiktet sitt, rynken forsvant da han lukket gapet mellom oss og la hånden på midjen min, noe som fikk en skjelving til å løpe oppover ryggraden min.
"Du har alltid vært min, Brea", trakk han meg nærmere seg og begravde hodet i nakken min, inhalerte duften min og trosset min personlige plass, "Og du vil alltid være min". Jeg kjente tennene hans skrape skulderbladet mitt - han skulle merke meg, og jeg hadde ikke viljestyrken til å stoppe ham...
"Mamma!", sønnens stemme rev meg ut av min berusede transe, og jeg tok et raskt skritt bort fra mannen som alltid hadde vært en fremmed for meg. Jeg samlet gutten min i armene og plasserte ham på hoften før jeg så mot mannen igjen. Han hadde sjokk skrevet over hele ansiktet mens han blunket kraftig,
"Er det...", han trakk seg tilbake,
"Vår? Ja", jeg ville lyve for ham, fortelle ham at barnet i armene mine ikke var hans, kanskje han ville føle den samme smerten jeg følte den dagen han avviste meg...
Brea Adler, avvist av sin make og hele flokken, blir tvunget til å dra etter at hun ikke kunne holde ut lenger. Hun ender opp i en annen flokk med en Alfa, Brennon Kane, som behandler henne som en dronning, og de forelsker seg umiddelbart.
Hva skjer fem år senere når hennes make og tidligere Alfa, Jax Montero, besøker hennes nye flokk for å diskutere flokksaker? Hva skjer når han finner ut at hun har et barn med ham?
Slaveri: En serie av erotiske spill (Bok 04)
Dette er bok 04 og den siste boken i slaveriserien.
Hybridens partnere
Xavier flyttet hendene sine opp til halsen hans og lo. "Ikke skjul det, det dyret inni deg. Jeg vil at du skal slippe det løs på meg. Jeg vil at du... skal dominere meg... og kroppen min."
Sebastian plasserte en kald og myk hånd mot siden av kinnet hennes før han la leppene sine på hennes. "Nå, hvis du fortsetter å være en god jente, så vil jeg fortsette å belønne deg, forstår du?"
Demetri plasserte de delikate fingrene sine under haken min, og fikk meg til å se inn i de milde blå øynene hans. "Kanskje dette er plutselig, men, kjære, kan jeg kanskje gjøre det godt igjen med et kyss?"
Et brutalt spill av slakt, nei, en makaber massakre - dette var hva Phoenix Ackerman, datter av den store Alfa Denzell, sto overfor i det øyeblikket hun avslørte at hun ikke bare var en hybrid, men den siste vampyrkongen i eksistens. Nå har hun ikke noe annet valg enn å kjempe for den ene tingen som er skyldt henne, den ene tingen som endelig kunne avslutte den århundregamle feiden mellom vampyrer og varulver. Tronen til Vampyrriket. For å oppnå tronen må Phoenix imidlertid konkurrere mot en rekke renblods vampyradel i det dødeligste spillet noensinne skapt i vampyrhistorien - Suksessio-spillet.
Men Suksessio-spillet er ikke det eneste grusomme spillet Phoenix må møte, da hun finner seg selv midt i verdens største kjærlighetskamp mellom de fire mennene som er betrodd å holde henne trygg og borte fra den historieforandrende sannheten om hennes virkelige identitet: Sebastian Dragović, Liam Howard, Xavier Chase og Demetri Forbes. Det er en kamp som har vært under oppseiling i et millennium, og bortsett fra Suksessio-spillet, er det en av de største utfordringene Phoenix ennå må møte. De sier at vinneren tar alt, men det er ingen vinnere i spillene Phoenix må spille.
