Kapittel 114

Jenta hadde på seg en gammel kjole som åpenbart var for stor for henne. Håret var klippet helt kort, og hun var tynn og spinkel. Men de øynene – store og mørke – var altfor rolige til å tilhøre et barn. De var fulle av avstand, som om hun allerede hadde lært seg å stå utenfor verden.

Det kjentes so...