Kapittel 227

Frederick ble urørlig stående, blikket naglet til den regnvåte brosteinsgata der nede, som om han prøvde å lese spor noen hadde etterlatt i de ujevne steinmønstrene.

Dennis ble ferdig med å bestille mat og så opp på ham, og stønnet stille for seg selv.

Den ene ble igjen for å grave i kona si mysti...