

Det Kommer i Tre
Bethany Donaghy · Fullført · 201.8k Ord
Introduksjon
Charlotte innser snart at hun må rømme fra deres klør for å overleve... selv om det betyr å gjøre noe hun vil angre dypt på!
Mens hun flykter fra misbruket og fra sin forsømmelige mor og hjembyen, møter Charlotte Anna, en godhjertet jente som ikke ønsker noe annet enn å hjelpe henne.
Men kan Charlotte virkelig starte på nytt?
Vil hun klare å passe inn med Annas venner som tilfeldigvis er tre svært store, tungt kriminelt involverte gutter?
Den nye skolens bad-boy Alex, fryktet av de fleste som møter ham, mistenker umiddelbart at "Lottie" ikke er den hun utgir seg for å være. Han forblir kald mot henne, og vil ikke la henne få vite gruppens hemmeligheter uten å stole på henne - det vil si, inntil han avdekker Charlottes fortid, bit for bit...
Vil den steinkalde Alex til slutt slippe henne inn? Beskytte henne fra de tre demonene som hjemsøker hennes fortid? Eller vil han overlevere henne til dem frivillig for å spare seg selv bryet?
Kapittel 1
Charlottes perspektiv
Jeg var takknemlig for at regnet hadde bestemt seg for å komme i dag... det skjermet meg fra den nådeløse torturen som fulgte med å bo på Glenstone Drive.
Moren min raslet med pillene sine fra det nærliggende badet, og ørene mine krympet ved den velkjente lyden... men hun ville i det minste snart sovne.
Jeg satt stille, klemte de tynne knærne mine mot brystet, mens jeg bare stirret ut av soveromsvinduet mitt mens regnet hamret mot glasset.
Hvorfor måtte de alltid velge meg? Livet ville vært så mye enklere hvis de ikke valgte meg...
Jeg visste at regnet ikke ville beskytte meg for alltid, spesielt siden jeg måtte tilbake på skolen igjen i morgen.
På den lyse siden ville det endelig være en slutt på min sommer med tortur.
Moren min - som ofte latet som om hun var årets mor for resten av naboene våre - ville alltid ha meg ute.
Selv når jeg ba og ba om å få bli inne, sa hun ofte at 'det får meg til å se ut som en dårlig mor,' men jeg visste allerede sannheten.
Det var egentlig fordi hun slet med avhengighet og ville ha meg ute av syne så lenge som mulig... fordi innerst inne hater hun meg.
De eneste dagene hun faktisk ville vurdere å la meg bli inne, var hvis været var dårlig - som i dag.
Jeg presset hodet mot det kalde glasset mens det dystre været forble en refleksjon av hvordan jeg følte meg.
De tre av dem hang alltid rundt her siden foreldrene deres bodde langs samme gate som oss.
Da jeg var yngre, og da det hele først begynte, prøvde jeg til og med hardt å overbevise moren min om å flytte et annet sted, et fint sted, et varmt sted, men bryet var langt større enn hva hun brydde seg om.
Siden faren min forlot oss for en annen kvinne, ble hun bare verre. Det var et ventende spill på dette tidspunktet fordi jeg var sikker på at pillene snart nok ville ta livet av henne...
"Lottie!" roper hun, med en moderlig stemme, som ville lure noen til å tro at hun var en god forelder.
"Ja?" roper jeg tilbake, mens jeg ser regnet sakte avta - noe som får pulsen min til å øke.
"Regnet stopper... du kan gå ut nå." roper hun tilbake, mens jeg lukker øynene og puster.
Ingenting bra varer evig, gjør det vel?
"Mamma, jeg føler meg ikke så bra..." prøver jeg, før hun avbryter meg helt og roper tilbake-
"Hold kjeft! Den friske luften vil hjelpe... nå ut med deg." argumenterer hun tilbake, mens jeg sukker - vel vitende om at hun ikke ville gi seg før hun fikk det som hun ville.
Siden faren min dro, har hun slitt med å se på meg i mer enn ti sekunder om gangen...
Jeg beveget meg sakte, tok meg god tid til å ta på varmere klær. Jeg samlet deretter sokkene og støvlene mine - beveget meg i sneglefart for å ta dem på og knytte lissene.
Kanskje jeg kunne gjemme meg et sted i huset... på den måten slipper jeg å gå ut?
Jeg veide fordelene og ulempene ved ideen, og bestemte meg for at sist gang jeg prøvde det trikset, tok hun meg, og det endte verre for meg i det lange løp.
Ingen mat på en uke, og hun ville ikke la meg komme inn igjen før midnatt de fleste dagene... for ikke å nevne julingen jeg fikk for det...
Jeg krympet meg ved minnet, vel vitende om at det ikke skulle mye til for å få henne til å miste besinnelsen... jeg klandret ofte meg selv siden det virket som om de fleste jeg hadde møtt i livet mitt enten hadde forlatt meg eller uttrykt sitt hat for meg.
Jeg er problemet.
Jeg tok på meg den siste støvelen, knyttet lissene i sneglefart mens tankene mine raste med flere deprimerende tanker.
"Forbanna Charlotte! Hva er det du driver med?!" hører jeg moren min rope igjen, stemmen hennes hadde en svak hvislende tone mot slutten.
"Kommer!" roper jeg tilbake, tvinger svaret ut av halsen mens jeg står og tar på meg en mørk jakke fra bak døren.
Forhåpentligvis kan jeg gjemme meg et sted og blande meg inn med utsiden i disse triste fargene...
Jeg trasket ned trappen, så henne stå i bunnen - ventet på at jeg skulle komme. Armene hennes var stramt krysset over brystet, og ansiktet hennes matchet kroppsspråket godt - med en skarp grimase.
"Hvis du bruker så lang tid på å gjøre deg klar igjen, slipper jeg deg ikke inn i det hele tatt!" Når jeg var innen rekkevidde, grep hun meg og dro meg resten av veien ned trappen og slepte meg mot inngangsdøren.
"Ut med deg! Og ikke kom tilbake før om minst to timer!" Hun mumler og åpner døren for meg.
Jeg trer ut på verandaen, ser meg rundt på den stille gaten mens jeg trekker pusten dypt, og hører døren smelle igjen bak meg.
Jeg går ned trappen, og bestemmer meg for at det er best å finne et godt gjemmested så snart som mulig.
Jeg trekker hetten opp og småløper nedover fortauet i motsatt retning av huset til Jason og Tommy.
Det eneste problemet var at jeg fortsatt måtte forbi Holdens hus og håpe på det beste... Jeg tenkte at å unngå 2/3 av husene deres på gaten var bedre enn ingenting.
Jeg nærmer meg den marineblå pickupen til Tommys far mens jeg sakker farten forsiktig. Det var vanskelig å se på grunn av de store hekkene som skjulte stien inn til huset hans...
Hvis jeg kunne komme meg forbi og lenger ned i gaten, kunne jeg komme meg til skogen for å gjemme meg!
Jeg nærmer meg den blå pickupen forsiktig, uten å høre mye støy annet enn den myke vinden som hvisker.
Jeg bestemte meg for å kikke rundt, stirret inn i Tommys hage, og pustet lettet ut da jeg så at plenen foran var tom.
For en gjeng sekstenåringer, virket det som om de alltid hang rundt i gaten ved et av husene sine. Man skulle tro de hadde bedre ting å gjøre, kanskje til og med fester å gå på? Men her var de, alltid klare til å gjøre livet mitt til et helvete.
Jeg fortsetter nedover gaten, og føler meg litt bedre over at dette kanskje kunne bli en trygg dag. Snart kommer jeg til enden av veien, hvor stien for hundeluftere leder inn i skogen.
Selv om det var skummelt om natten, var det der jeg følte meg tryggest på dagtid - borte fra de tre.
Jeg går inn i skogkanten, ser et par naboer i det fjerne som lufter hundene sine mens jeg puster rolig.
I det minste, hvis noe skulle skje nå, ville de se det...
Jeg beundrer blomstene mens regnet får frem de livlige fargene, mens jeg fortsetter å gå.
Hvordan jeg skulle klare å slå ihjel to timer i dette kalde været, aner jeg ikke...
Jeg passerer noen av de kjente naboene våre og hilser på dem idet de snur for å gå tilbake nedover den steinete stien mot hjemmene sine igjen.
Det virket som om jeg var alene nå...
Jeg skulle ønske at jeg i slike stunder hadde min egen telefon, hvor jeg kunne slå ihjel tid ved å se på tilfeldige videoer eller spille dumme spill som de andre barna gjør på skolen.
"Vel, vel, du kan visst ikke få nok av oss, kan du, hore? Kunne ikke vente til i morgen med å se oss på skolen, hva?" Jeg hører Holdens velkjente hånlige tone, og kroppen min stivner.
"Følger du etter oss nå, eller?" Jason ler idet jeg snur meg og ser de tre nærme seg, komme frem fra bak trærne.
De må vite nå at det er her jeg prøver å gjemme meg fra dem...
Munnen min åpner og lukker seg mens hjertet hamrer av frykt for de tre guttene som står høyere enn meg.
De gikk nær nok til at jeg kunne kjenne lukten av sigaretter og aftershave.
"Vil du prøve å løpe unna i dag, eller skal du gjøre det lett for oss?" spør Tommy og dytter meg på skulderen, og jeg gisper av handlingen.
Skal jeg prøve å løpe?!
Hver gang jeg har prøvd å løpe, har de tatt meg igjen!
Jeg er ikke rask, så hva er poenget?!
Skal jeg bare bli her med dem og få det overstått?!
Men hva om de bestemmer seg for å drepe meg denne gangen? Hva om de går for langt?!
"Ser ut som du vil bli... ikke bekymre deg, vi skal ikke merke ansiktet ditt... vi holder deg pen til første skoledag!" Tommy (som ofte var lederen av de tre) trekker frem den velkjente springkniven fra lommen.
Ikke dette i dag... hva som helst annet enn dette...
"P-Please..." hvisker jeg nesten mens de ler og rister på hodet av min nytteløse bønn.
"Hold henne fast," instruerer Tommy, mens de andre to ler og gjør en rask bevegelse mot meg, drar meg av stien og inn i trærne mens øynene mine fylles med vann av den skremmende smerten jeg var i ferd med å tåle.
Vær så snill, Gud, la dem ikke drepe meg ennå...
Siste Kapitler
#130 Kapittel 130
Sist Oppdatert: 1/10/2025#129 Kapittel 129
Sist Oppdatert: 1/10/2025#128 Kapittel 128
Sist Oppdatert: 1/10/2025#127 Kapittel 127
Sist Oppdatert: 1/10/2025#126 Kapittel 126
Sist Oppdatert: 1/10/2025#125 Kapittel 125
Sist Oppdatert: 1/10/2025#124 Kapittel 124
Sist Oppdatert: 1/10/2025#123 Kapittel 123
Sist Oppdatert: 1/10/2025#122 Kapittel 122
Sist Oppdatert: 1/10/2025#121 Kapittel 121
Sist Oppdatert: 1/10/2025
Du Kan Lide Dette 😍
Krevd av min brors beste venner
DET VIL VÆRE MM, MF, og MFMM sex
22 år gamle Alyssa Bennett vender tilbake til sin lille hjemby, på flukt fra sin voldelige ektemann med deres syv måneder gamle datter, Zuri. Uten mulighet til å kontakte broren sin, må hun motvillig be om hjelp fra hans drittsekk av bestevenner - til tross for deres historie med å plage henne. King, håndheveren i brorens motorsykkelgjeng, Crimson Reapers, er fast bestemt på å knekke henne. Nikolai har som mål å gjøre henne til sin egen, og Mason, alltid en tilhenger, er bare glad for å være med på moroa. Mens Alyssa navigerer de farlige dynamikkene blant brorens venner, må hun finne en måte å beskytte seg selv og Zuri på, samtidig som hun oppdager mørke hemmeligheter som kan forandre alt.
Forlater Mens Gravid: Han Blir Gal!
Jeg er en sterk kvinne. Jeg kan føde dette barnet alene og oppdra det selv!
Jeg er en nådeløs kvinne. Etter skilsmissen angret mannen min, knelte ned og ba meg ta ham tilbake, men jeg avslo hardt!
Jeg er en hevngjerrig kvinne. Mannens elskerinne, den hjemsønderrivende kjerringa, skal få betale dyrt...
(Jeg anbefaler på det sterkeste en fengslende bok som jeg ikke klarte å legge fra meg på tre dager og netter. Den er utrolig engasjerende og et must å lese. Tittelen på boken er "Gift inn i rikdom, eksen går amok". Du kan finne den ved å søke etter den i søkefeltet.)
Skjebnetråder
Som alle barn, ble jeg testet for magi da jeg bare var noen dager gammel. Siden min spesifikke blodlinje er ukjent og min magi er uidentifiserbar, ble jeg merket med et delikat virvlende mønster rundt min øvre høyre arm.
Jeg har magi, akkurat som testene viste, men den har aldri stemt overens med noen kjent magisk art.
Jeg kan ikke puste ild som en drage Shifter, eller forhekse folk som irriterer meg som hekser. Jeg kan ikke lage eliksirer som en alkymist eller forføre folk som en succubus. Nå mener jeg ikke å være utakknemlig for den kraften jeg har, den er interessant og alt, men den har bare ikke så mye kraft og for det meste er den ganske ubrukelig. Min spesielle magiske ferdighet er evnen til å se skjebnetråder.
Det meste av livet er irriterende nok for meg, og det som aldri falt meg inn er at min partner er en frekk, pompøs plage. Han er en Alfa og min venns tvillingbror.
"Hva driver du med? Dette er mitt hjem, du kan ikke bare slippe deg inn!" Jeg prøver å holde stemmen fast, men når han snur seg og fester blikket på meg med sine gyldne øyne, krymper jeg meg. Blikket han gir meg er overlegen, og jeg senker automatisk øynene til gulvet som jeg pleier. Så tvinger jeg meg selv til å se opp igjen. Han legger ikke merke til at jeg ser opp fordi han allerede har sett bort fra meg. Han er frekk, jeg nekter å vise at han skremmer meg, selv om han definitivt gjør det. Han ser seg rundt og etter å ha innsett at det eneste stedet å sitte er det lille bordet med sine to stoler, peker han på det.
"Sett deg," beordrer han. Jeg glor på ham. Hvem er han til å kommandere meg på denne måten? Hvordan kan noen så ufyselig muligens være min sjelevenn? Kanskje jeg fortsatt sover. Jeg klyper meg i armen og øynene mine fylles litt med tårer fra smerten.
De fire mafia mennene og deres pris
"Kyss tilbake," mumler han, og jeg kjenner grove hender over hele kroppen som gir meg stramme klemmer som en advarsel om å ikke gjøre dem mer sinte. Så jeg gir etter. Jeg begynner å bevege munnen og åpner leppene litt. Jason kaster bort ingen tid på å utforske hver tomme av munnen min med tungen sin. Våre lepper danser tango, hans dominans vinner løpet.
Vi trekker oss unna, puster tungt. Deretter snur Ben hodet mitt mot seg og gjør det samme. Hans kyss er definitivt mykere, men like kontrollerende. Jeg stønner inn i munnen hans mens vi fortsetter å utveksle spytt. Han napper lett i underleppen min med tennene sine når han trekker seg unna. Kai drar i håret mitt, så jeg ser opp, hans store skikkelse tårner over meg. Han bøyer seg ned og krever leppene mine. Han var røff og kraftfull. Charlie fulgte etter og var en blanding. Leppene mine føles hovne, ansiktet mitt føles varmt og rødt, og beina mine føles som gummi. For noen morderiske psykopatiske drittsekker, fy søren kan de kysse.
Aurora har alltid jobbet hardt. Hun vil bare leve livet sitt. Ved en tilfeldighet møtte hun fire mafia menn: Jason, Charlie, Ben og Kai. De er de ultimate dominanter på kontoret, i gatene, og definitivt på soverommet. De får alltid det de vil ha, og DE DELER ALT.
Hvordan vil Aurora tilpasse seg å ha ikke én, men fire mektige menn som viser henne den nytelsen hun bare har drømt om? Hva vil skje når en mystisk person viser interesse for Aurora og ryster opp ting for de beryktede mafia mennene? Vil Aurora endelig underkaste seg og erkjenne sine dypeste ønsker, eller vil hennes uskyld bli ødelagt for alltid?
Hjertesang
Jeg så sterk ut, og ulven min var absolutt nydelig.
Jeg så bort til hvor søsteren min satt, og hun og resten av gjengen hennes hadde sjalu raseri i ansiktene. Jeg så deretter opp til hvor foreldrene mine satt, og de stirret på bildet mitt som om blikk alene kunne sette ting i brann.
Jeg smilte til dem før jeg snudde meg for å møte motstanderen min, alt annet falt bort bortsett fra det som var her på denne plattformen. Jeg tok av meg skjørtet og cardiganen. Stående i bare tanktoppen og capribuksene, gikk jeg inn i en kampstilling og ventet på signalet for å starte -- Å kjempe, å bevise, og ikke skjule meg selv lenger.
Dette kom til å bli gøy. Tenkte jeg, med et smil om munnen.
Denne boken "Heartsong" inneholder to bøker "Werewolf’s Heartsong" og "Witch’s Heartsong"
Kun for voksne: Inneholder moden språkbruk, sex, misbruk og vold
Luna på flukt - Jeg stjal Alphas sønner
Neste morgen, når klarheten vender tilbake, avviser Elena Alfa Axton. Rasende over hennes avvisning, lekker han en skandaløs video for å ødelegge henne. Når videoen blir offentlig, støter faren henne ut av flokken. Alfa Axton tror det vil tvinge henne tilbake til ham fordi hun ikke har noe annet sted å gå.
Lite vet han at Elena er sta og nekter å bøye seg for noen Alfa, spesielt ikke mannen hun avviste. Han vil ha sin Luna og vil ikke stoppe for noe for å få henne. Avskyet over at hennes egen partner kunne forråde henne, rømmer hun. Det er bare ett problem: Elena er gravid, og hun har nettopp stjålet Alfaens sønner.
Tropes & Triggers: Hevn, graviditet, mørk romantikk, tvang, kidnapping, stalker, voldtekt (ikke av hovedpersonen), psyko Alfa, fangenskap, sterk kvinnelig hovedperson, possessiv, grusom, dominerende, Alfa-drittsekk, dampende. Fra filler til rikdom, fiender til elskere. BXG, graviditet, Rømt Luna, mørk, Rogue Luna, besatt, grusom, vridd. Uavhengig kvinne, Alfa-kvinne.
Alfaens Anger: Hans Avviste Luna.
"Og la meg gjøre dette klart for deg, Taylor, hvis—hvis du i det hele tatt får viljen din med meg som din ektemann...din make," rettet han.
"Jeg skal sørge for at jeg er sammen med andre hun-ulver og sørge for at du føler hver eneste smerte av svik; jeg skal sørge for at du føler hvordan jeg følte det da du drepte min Odette," sa han, mens han gikk nærmere meg. Bak i halsen brant det av tårer som allerede var på randen.
Odette har alltid vært alles øyensten, selv etter hennes død. I mellomtiden ble Taylor alltid oversett og hatet av alle. Alle ønsket hennes død --- inkludert hennes foreldre, og Killian, hennes make. Hun hadde aldri blitt elsket av noen, alltid i skyggen av sin søster, men alt forandret seg etter søsterens død. I stedet for å bli ignorert, ble hun gjenstand for hat og mobbing.
Taylor bar fortsatt all skyld, selv om hun var den som ble valgt av Månegudinnen, inntil hun innså at Killian, som alltid hadde sett på Odette som sin fremtidige Luna, viste seg å være hennes make! Ute av stand til å bære tanken på at den maken hun alltid hadde ønsket seg, viste seg å være mannen som alltid hatet og hånet henne, og til og med forvekslet henne med Odette, var hun på bristepunktet!
Bestemt, tvang hun Killian til å akseptere hennes avvisning. Men hva vil skje når Killian innser sannheten bak plottet, og umiddelbart angrer? Vil han jage henne tilbake? Vil Taylor tilgi og akseptere ham, eller vil hun aldri tilgi, og være med mannen hun er bestemt til å være med?
SØT FRISTELSE: EROTIKA
HOVEDHISTORIE
Atten år gamle Marilyn Muriel blir sjokkert en vakker sommerdag når moren hennes introduserer en slående kjekk ung mann som sin nye ektemann. En umiddelbar og uforklarlig forbindelse oppstår mellom henne og denne greske guden, som i hemmelighet begynner å sende ulike uønskede signaler mot henne. Marilyn finner seg snart i å gjennomgå ulike, uimotståelige seksuelle eventyr med denne sjarmerende, forførende mannen i morens fravær. Hva vil skjebnen eller utfallet av en slik handling være, og vil moren hennes noen gang få vite om ugjerningen som foregår rett under nesen hennes?
Tango med Alfaens Hjerte
"Han møtte henne på Alpha-treningsleiren," sa han. "Hun er en perfekt partner for ham. Det snødde i natt, noe som indikerer at ulven hans er fornøyd med valget sitt."
Hjertet mitt sank, og tårene rant nedover kinnene mine.
Alexander tok min uskyld i går kveld, og nå tar han den kvinnen på kontoret sitt som sin Luna.
Emily ble latterliggjort av flokken på sin 18-årsdag og forventet aldri at Alphas sønn skulle være hennes partner.
Etter en natt med lidenskapelig kjærlighet finner Emily ut at partneren hennes har valgt en annen. Knust og ydmyket forsvinner hun fra flokken.
Nå, fem år senere, er Emily en respektert høytstående kriger i Kong Alpha's hær.
Når hennes beste venn inviterer henne til en kveld med musikk og latter, forventer hun aldri å møte sin partner.
Vil partneren hennes finne ut at det er henne?
Vil han jage etter henne, og viktigst av alt, vil Emily klare å holde hemmelighetene sine trygge?
En isdronning til salgs
Alice er en atten år gammel, vakker kunstløper. Karrieren hennes er i ferd med å nå sitt høydepunkt da hennes grusomme stefar selger henne til en velstående familie, Sullivan-familien, for å bli kona til deres yngste sønn. Alice antar at det må være en grunn til at en kjekk mann vil gifte seg med en fremmed jente, spesielt hvis familien er en del av en velkjent kriminell organisasjon. Vil hun finne en måte å smelte de iskalde hjertene på, slik at de lar henne gå? Eller vil hun klare å rømme før det er for sent?
VILL LYST {korte erotiske historier}
En samling av korte, erotiske historier som vil holde deg opphisset og fascinert.
Det er en provoserende roman som utfordrer grenser med sine forbudte begjær og ville, lidenskapelige møter.
Dragekongene og Profetien
Lucian hvisker bare i øret mitt "Velkommen hjem, lille make."
Så la jeg merke til at det sto fem veldig høye, like vakre engleaktige menn rundt i rommet. Alle kjekke på sin egen måte, bygget veldig likt som Lucian.
"Make," sier de alle i kor. Øynene mine kommer sikkert til å poppe ut av hodet mitt så sjokkert som jeg er. Jeg lurer på om jeg kan bli blind av all den raske blunkingen øynene mine gjør.
For andre gang i kveld finner jeg meg selv si 'Unnskyld meg?'
Vel, pokker ta meg!
Everly lever i en verden hvor overnaturlige skapninger lever side om side med mennesker. Selv hennes beste venn Stella er en varulv.
Everly trodde hun var trygg fra å delta på EverMate-ballet siden hun nettopp fylte 18 i går og invitasjonene kom for flere uker siden. Hennes skjebne ble beseglet da Orakelet la andre planer.
Hva vil skje når hun fanger oppmerksomheten til ikke én, men seks overnaturlige, og ikke bare noen overnaturlige, men kongene? Dragekongene, for å være nøyaktig.
Hva vil skje med verden når Den Store Profetien blir avslørt å være sentrert rundt denne enkle menneskejenta?
Vil Everly flykte fra sin skjebne eller omfavne den?
Vil hun være i stand til å ødelegge mørket som lurer i skyggene før det ødelegger hennes verden?
La oss finne det ut.