Det Kommer i Tre
Bethany Donaghy · Fullført · 201.8k Ord
Introduksjon
Charlotte innser snart at hun må rømme fra deres klør for å overleve... selv om det betyr å gjøre noe hun vil angre dypt på!
Mens hun flykter fra misbruket og fra sin forsømmelige mor og hjembyen, møter Charlotte Anna, en godhjertet jente som ikke ønsker noe annet enn å hjelpe henne.
Men kan Charlotte virkelig starte på nytt?
Vil hun klare å passe inn med Annas venner som tilfeldigvis er tre svært store, tungt kriminelt involverte gutter?
Den nye skolens bad-boy Alex, fryktet av de fleste som møter ham, mistenker umiddelbart at "Lottie" ikke er den hun utgir seg for å være. Han forblir kald mot henne, og vil ikke la henne få vite gruppens hemmeligheter uten å stole på henne - det vil si, inntil han avdekker Charlottes fortid, bit for bit...
Vil den steinkalde Alex til slutt slippe henne inn? Beskytte henne fra de tre demonene som hjemsøker hennes fortid? Eller vil han overlevere henne til dem frivillig for å spare seg selv bryet?
Kapittel 1
Charlottes perspektiv
Jeg var takknemlig for at regnet hadde bestemt seg for å komme i dag... det skjermet meg fra den nådeløse torturen som fulgte med å bo på Glenstone Drive.
Moren min raslet med pillene sine fra det nærliggende badet, og ørene mine krympet ved den velkjente lyden... men hun ville i det minste snart sovne.
Jeg satt stille, klemte de tynne knærne mine mot brystet, mens jeg bare stirret ut av soveromsvinduet mitt mens regnet hamret mot glasset.
Hvorfor måtte de alltid velge meg? Livet ville vært så mye enklere hvis de ikke valgte meg...
Jeg visste at regnet ikke ville beskytte meg for alltid, spesielt siden jeg måtte tilbake på skolen igjen i morgen.
På den lyse siden ville det endelig være en slutt på min sommer med tortur.
Moren min - som ofte latet som om hun var årets mor for resten av naboene våre - ville alltid ha meg ute.
Selv når jeg ba og ba om å få bli inne, sa hun ofte at 'det får meg til å se ut som en dårlig mor,' men jeg visste allerede sannheten.
Det var egentlig fordi hun slet med avhengighet og ville ha meg ute av syne så lenge som mulig... fordi innerst inne hater hun meg.
De eneste dagene hun faktisk ville vurdere å la meg bli inne, var hvis været var dårlig - som i dag.
Jeg presset hodet mot det kalde glasset mens det dystre været forble en refleksjon av hvordan jeg følte meg.
De tre av dem hang alltid rundt her siden foreldrene deres bodde langs samme gate som oss.
Da jeg var yngre, og da det hele først begynte, prøvde jeg til og med hardt å overbevise moren min om å flytte et annet sted, et fint sted, et varmt sted, men bryet var langt større enn hva hun brydde seg om.
Siden faren min forlot oss for en annen kvinne, ble hun bare verre. Det var et ventende spill på dette tidspunktet fordi jeg var sikker på at pillene snart nok ville ta livet av henne...
"Lottie!" roper hun, med en moderlig stemme, som ville lure noen til å tro at hun var en god forelder.
"Ja?" roper jeg tilbake, mens jeg ser regnet sakte avta - noe som får pulsen min til å øke.
"Regnet stopper... du kan gå ut nå." roper hun tilbake, mens jeg lukker øynene og puster.
Ingenting bra varer evig, gjør det vel?
"Mamma, jeg føler meg ikke så bra..." prøver jeg, før hun avbryter meg helt og roper tilbake-
"Hold kjeft! Den friske luften vil hjelpe... nå ut med deg." argumenterer hun tilbake, mens jeg sukker - vel vitende om at hun ikke ville gi seg før hun fikk det som hun ville.
Siden faren min dro, har hun slitt med å se på meg i mer enn ti sekunder om gangen...
Jeg beveget meg sakte, tok meg god tid til å ta på varmere klær. Jeg samlet deretter sokkene og støvlene mine - beveget meg i sneglefart for å ta dem på og knytte lissene.
Kanskje jeg kunne gjemme meg et sted i huset... på den måten slipper jeg å gå ut?
Jeg veide fordelene og ulempene ved ideen, og bestemte meg for at sist gang jeg prøvde det trikset, tok hun meg, og det endte verre for meg i det lange løp.
Ingen mat på en uke, og hun ville ikke la meg komme inn igjen før midnatt de fleste dagene... for ikke å nevne julingen jeg fikk for det...
Jeg krympet meg ved minnet, vel vitende om at det ikke skulle mye til for å få henne til å miste besinnelsen... jeg klandret ofte meg selv siden det virket som om de fleste jeg hadde møtt i livet mitt enten hadde forlatt meg eller uttrykt sitt hat for meg.
Jeg er problemet.
Jeg tok på meg den siste støvelen, knyttet lissene i sneglefart mens tankene mine raste med flere deprimerende tanker.
"Forbanna Charlotte! Hva er det du driver med?!" hører jeg moren min rope igjen, stemmen hennes hadde en svak hvislende tone mot slutten.
"Kommer!" roper jeg tilbake, tvinger svaret ut av halsen mens jeg står og tar på meg en mørk jakke fra bak døren.
Forhåpentligvis kan jeg gjemme meg et sted og blande meg inn med utsiden i disse triste fargene...
Jeg trasket ned trappen, så henne stå i bunnen - ventet på at jeg skulle komme. Armene hennes var stramt krysset over brystet, og ansiktet hennes matchet kroppsspråket godt - med en skarp grimase.
"Hvis du bruker så lang tid på å gjøre deg klar igjen, slipper jeg deg ikke inn i det hele tatt!" Når jeg var innen rekkevidde, grep hun meg og dro meg resten av veien ned trappen og slepte meg mot inngangsdøren.
"Ut med deg! Og ikke kom tilbake før om minst to timer!" Hun mumler og åpner døren for meg.
Jeg trer ut på verandaen, ser meg rundt på den stille gaten mens jeg trekker pusten dypt, og hører døren smelle igjen bak meg.
Jeg går ned trappen, og bestemmer meg for at det er best å finne et godt gjemmested så snart som mulig.
Jeg trekker hetten opp og småløper nedover fortauet i motsatt retning av huset til Jason og Tommy.
Det eneste problemet var at jeg fortsatt måtte forbi Holdens hus og håpe på det beste... Jeg tenkte at å unngå 2/3 av husene deres på gaten var bedre enn ingenting.
Jeg nærmer meg den marineblå pickupen til Tommys far mens jeg sakker farten forsiktig. Det var vanskelig å se på grunn av de store hekkene som skjulte stien inn til huset hans...
Hvis jeg kunne komme meg forbi og lenger ned i gaten, kunne jeg komme meg til skogen for å gjemme meg!
Jeg nærmer meg den blå pickupen forsiktig, uten å høre mye støy annet enn den myke vinden som hvisker.
Jeg bestemte meg for å kikke rundt, stirret inn i Tommys hage, og pustet lettet ut da jeg så at plenen foran var tom.
For en gjeng sekstenåringer, virket det som om de alltid hang rundt i gaten ved et av husene sine. Man skulle tro de hadde bedre ting å gjøre, kanskje til og med fester å gå på? Men her var de, alltid klare til å gjøre livet mitt til et helvete.
Jeg fortsetter nedover gaten, og føler meg litt bedre over at dette kanskje kunne bli en trygg dag. Snart kommer jeg til enden av veien, hvor stien for hundeluftere leder inn i skogen.
Selv om det var skummelt om natten, var det der jeg følte meg tryggest på dagtid - borte fra de tre.
Jeg går inn i skogkanten, ser et par naboer i det fjerne som lufter hundene sine mens jeg puster rolig.
I det minste, hvis noe skulle skje nå, ville de se det...
Jeg beundrer blomstene mens regnet får frem de livlige fargene, mens jeg fortsetter å gå.
Hvordan jeg skulle klare å slå ihjel to timer i dette kalde været, aner jeg ikke...
Jeg passerer noen av de kjente naboene våre og hilser på dem idet de snur for å gå tilbake nedover den steinete stien mot hjemmene sine igjen.
Det virket som om jeg var alene nå...
Jeg skulle ønske at jeg i slike stunder hadde min egen telefon, hvor jeg kunne slå ihjel tid ved å se på tilfeldige videoer eller spille dumme spill som de andre barna gjør på skolen.
"Vel, vel, du kan visst ikke få nok av oss, kan du, hore? Kunne ikke vente til i morgen med å se oss på skolen, hva?" Jeg hører Holdens velkjente hånlige tone, og kroppen min stivner.
"Følger du etter oss nå, eller?" Jason ler idet jeg snur meg og ser de tre nærme seg, komme frem fra bak trærne.
De må vite nå at det er her jeg prøver å gjemme meg fra dem...
Munnen min åpner og lukker seg mens hjertet hamrer av frykt for de tre guttene som står høyere enn meg.
De gikk nær nok til at jeg kunne kjenne lukten av sigaretter og aftershave.
"Vil du prøve å løpe unna i dag, eller skal du gjøre det lett for oss?" spør Tommy og dytter meg på skulderen, og jeg gisper av handlingen.
Skal jeg prøve å løpe?!
Hver gang jeg har prøvd å løpe, har de tatt meg igjen!
Jeg er ikke rask, så hva er poenget?!
Skal jeg bare bli her med dem og få det overstått?!
Men hva om de bestemmer seg for å drepe meg denne gangen? Hva om de går for langt?!
"Ser ut som du vil bli... ikke bekymre deg, vi skal ikke merke ansiktet ditt... vi holder deg pen til første skoledag!" Tommy (som ofte var lederen av de tre) trekker frem den velkjente springkniven fra lommen.
Ikke dette i dag... hva som helst annet enn dette...
"P-Please..." hvisker jeg nesten mens de ler og rister på hodet av min nytteløse bønn.
"Hold henne fast," instruerer Tommy, mens de andre to ler og gjør en rask bevegelse mot meg, drar meg av stien og inn i trærne mens øynene mine fylles med vann av den skremmende smerten jeg var i ferd med å tåle.
Vær så snill, Gud, la dem ikke drepe meg ennå...
Siste Kapitler
#130 Kapittel 130
Sist Oppdatert: 1/10/2025#129 Kapittel 129
Sist Oppdatert: 1/10/2025#128 Kapittel 128
Sist Oppdatert: 1/10/2025#127 Kapittel 127
Sist Oppdatert: 1/10/2025#126 Kapittel 126
Sist Oppdatert: 1/10/2025#125 Kapittel 125
Sist Oppdatert: 1/10/2025#124 Kapittel 124
Sist Oppdatert: 1/10/2025#123 Kapittel 123
Sist Oppdatert: 1/10/2025#122 Kapittel 122
Sist Oppdatert: 1/10/2025#121 Kapittel 121
Sist Oppdatert: 1/10/2025
Du Kan Lide Dette 😍
Alfaens Anger: Hans Avviste Luna.
"Og la meg gjøre dette klart for deg, Taylor, hvis—hvis du i det hele tatt får viljen din med meg som din ektemann...din make," rettet han.
"Jeg skal sørge for at jeg er sammen med andre hun-ulver og sørge for at du føler hver eneste smerte av svik; jeg skal sørge for at du føler hvordan jeg følte det da du drepte min Odette," sa han, mens han gikk nærmere meg. Bak i halsen brant det av tårer som allerede var på randen.
Odette har alltid vært alles øyensten, selv etter hennes død. I mellomtiden ble Taylor alltid oversett og hatet av alle. Alle ønsket hennes død --- inkludert hennes foreldre, og Killian, hennes make. Hun hadde aldri blitt elsket av noen, alltid i skyggen av sin søster, men alt forandret seg etter søsterens død. I stedet for å bli ignorert, ble hun gjenstand for hat og mobbing.
Taylor bar fortsatt all skyld, selv om hun var den som ble valgt av Månegudinnen, inntil hun innså at Killian, som alltid hadde sett på Odette som sin fremtidige Luna, viste seg å være hennes make! Ute av stand til å bære tanken på at den maken hun alltid hadde ønsket seg, viste seg å være mannen som alltid hatet og hånet henne, og til og med forvekslet henne med Odette, var hun på bristepunktet!
Bestemt, tvang hun Killian til å akseptere hennes avvisning. Men hva vil skje når Killian innser sannheten bak plottet, og umiddelbart angrer? Vil han jage henne tilbake? Vil Taylor tilgi og akseptere ham, eller vil hun aldri tilgi, og være med mannen hun er bestemt til å være med?
Sjarmerende Trillinger: Far, Hold Avstand!
Først, da han ble hjulpet av legen som renset sårene hans, bet mannen tennene sammen og knurret, "Vit din plass og ikke ha noen upassende tanker om meg. Jeg vil aldri falle for en alenemor!"
Etter hvert steg Nora til prominens innen medisinfeltet og i de høyere samfunnslag. Med mange beilere rundt seg, klarte ikke den kaldhjertede direktøren å sitte stille lenger...
"Jeg elsker moren deres, og jeg vil dele alt med henne!" erklærte han.
Trillingene svarte kaldt, "Glem det, gamle mann. Mamma trenger ikke pengene dine, og hun vil definitivt ikke gifte seg med en gammel mann."
"Gammel mann?" Aaron Gordon sjekket seg selv nøye, Så han virkelig gammel ut?
"Pappa, du er virkelig veldig gammel..." sa Samantha, den yngste av trillingene, med en sur mine.
(Jeg anbefaler på det sterkeste en fengslende bok som jeg ikke klarte å legge fra meg på tre dager og netter. Den er utrolig engasjerende og et must å lese. Tittelen på boken er "Lett skilsmisse, vanskelig gjengifte". Du kan finne den ved å søke etter den i søkefeltet.)
SØT FRISTELSE: EROTIKA
HOVEDHISTORIE
Atten år gamle Marilyn Muriel blir sjokkert en vakker sommerdag når moren hennes introduserer en slående kjekk ung mann som sin nye ektemann. En umiddelbar og uforklarlig forbindelse oppstår mellom henne og denne greske guden, som i hemmelighet begynner å sende ulike uønskede signaler mot henne. Marilyn finner seg snart i å gjennomgå ulike, uimotståelige seksuelle eventyr med denne sjarmerende, forførende mannen i morens fravær. Hva vil skjebnen eller utfallet av en slik handling være, og vil moren hennes noen gang få vite om ugjerningen som foregår rett under nesen hennes?
Tango med Alfaens Hjerte
"Han møtte henne på Alpha-treningsleiren," sa han. "Hun er en perfekt partner for ham. Det snødde i natt, noe som indikerer at ulven hans er fornøyd med valget sitt."
Hjertet mitt sank, og tårene rant nedover kinnene mine.
Alexander tok min uskyld i går kveld, og nå tar han den kvinnen på kontoret sitt som sin Luna.
Emily ble latterliggjort av flokken på sin 18-årsdag og forventet aldri at Alphas sønn skulle være hennes partner.
Etter en natt med lidenskapelig kjærlighet finner Emily ut at partneren hennes har valgt en annen. Knust og ydmyket forsvinner hun fra flokken.
Nå, fem år senere, er Emily en respektert høytstående kriger i Kong Alpha's hær.
Når hennes beste venn inviterer henne til en kveld med musikk og latter, forventer hun aldri å møte sin partner.
Vil partneren hennes finne ut at det er henne?
Vil han jage etter henne, og viktigst av alt, vil Emily klare å holde hemmelighetene sine trygge?
Gjenfødt som Min Eksmanns Sanne Kjærlighet
En isdronning til salgs
Alice er en atten år gammel, vakker kunstløper. Karrieren hennes er i ferd med å nå sitt høydepunkt da hennes grusomme stefar selger henne til en velstående familie, Sullivan-familien, for å bli kona til deres yngste sønn. Alice antar at det må være en grunn til at en kjekk mann vil gifte seg med en fremmed jente, spesielt hvis familien er en del av en velkjent kriminell organisasjon. Vil hun finne en måte å smelte de iskalde hjertene på, slik at de lar henne gå? Eller vil hun klare å rømme før det er for sent?
Min dominerende sjef
Mr. Sutton og jeg har ikke hatt noe annet enn et arbeidsforhold. Han sjefet rundt, og jeg lyttet. Men alt dette er i ferd med å endre seg. Han trenger en date til et familiemedlem sitt bryllup og har valgt meg som sitt mål. Jeg kunne og burde ha sagt nei, men hva annet kan jeg gjøre når han truer jobben min?
Det er det å gå med på den ene tjenesten som endret hele livet mitt. Vi tilbrakte mer tid sammen utenfor jobb, noe som endret forholdet vårt. Jeg ser ham i et annet lys, og han ser meg i et annet.
Jeg vet at det er galt å involvere seg med sjefen min. Jeg prøver å kjempe imot, men mislykkes. Det er bare sex. Hva skade kan det gjøre? Jeg kunne ikke tatt mer feil, for det som starter som bare sex endrer retning på en måte jeg aldri kunne forestille meg.
Sjefen min er ikke bare dominerende på jobb, men i alle aspekter av livet sitt. Jeg har hørt om Dom/sub-forhold, men det er ikke noe jeg noen gang har tenkt mye på. Etter hvert som ting blir mer intense mellom Mr. Sutton og meg, blir jeg bedt om å bli hans underdanige. Hvordan blir man i det hele tatt noe slikt uten erfaring eller ønske om å være det? Det vil bli en utfordring for både ham og meg fordi jeg ikke liker å bli fortalt hva jeg skal gjøre utenfor jobb.
Jeg hadde aldri forventet at den ene tingen jeg visste ingenting om, skulle være den samme tingen som åpnet en utrolig ny verden for meg.
VILL LYST {korte erotiske historier}
En samling av korte, erotiske historier som vil holde deg opphisset og fascinert.
Det er en provoserende roman som utfordrer grenser med sine forbudte begjær og ville, lidenskapelige møter.
Dragekongene og Profetien
Lucian hvisker bare i øret mitt "Velkommen hjem, lille make."
Så la jeg merke til at det sto fem veldig høye, like vakre engleaktige menn rundt i rommet. Alle kjekke på sin egen måte, bygget veldig likt som Lucian.
"Make," sier de alle i kor. Øynene mine kommer sikkert til å poppe ut av hodet mitt så sjokkert som jeg er. Jeg lurer på om jeg kan bli blind av all den raske blunkingen øynene mine gjør.
For andre gang i kveld finner jeg meg selv si 'Unnskyld meg?'
Vel, pokker ta meg!
Everly lever i en verden hvor overnaturlige skapninger lever side om side med mennesker. Selv hennes beste venn Stella er en varulv.
Everly trodde hun var trygg fra å delta på EverMate-ballet siden hun nettopp fylte 18 i går og invitasjonene kom for flere uker siden. Hennes skjebne ble beseglet da Orakelet la andre planer.
Hva vil skje når hun fanger oppmerksomheten til ikke én, men seks overnaturlige, og ikke bare noen overnaturlige, men kongene? Dragekongene, for å være nøyaktig.
Hva vil skje med verden når Den Store Profetien blir avslørt å være sentrert rundt denne enkle menneskejenta?
Vil Everly flykte fra sin skjebne eller omfavne den?
Vil hun være i stand til å ødelegge mørket som lurer i skyggene før det ødelegger hennes verden?
La oss finne det ut.
Fire eller Død
"Ja."
"Jeg beklager å måtte fortelle deg dette, men han klarte det ikke." Legen ser på meg med et medfølende blikk.
"T-takk." Jeg sier med en skjelvende pust.
Min far var død, og mannen som drepte ham sto rett ved siden av meg akkurat nå. Selvfølgelig kunne jeg ikke fortelle dette til noen, for da ville jeg bli ansett som en medskyldig for å vite hva som hadde skjedd og ikke gjøre noe. Jeg var atten år og kunne risikere fengsel hvis sannheten kom ut.
For ikke lenge siden prøvde jeg bare å komme meg gjennom siste året på videregående og komme meg ut av denne byen for godt, men nå har jeg ingen anelse om hva jeg skal gjøre. Jeg var nesten fri, og nå ville jeg være heldig om jeg klarte en dag til uten at livet mitt fullstendig falt fra hverandre.
"Du er med oss, nå og for alltid." Hans varme pust mot øret mitt sendte en skjelving nedover ryggen min.
De hadde meg i sitt faste grep nå, og livet mitt avhang av dem. Hvordan ting hadde kommet til dette punktet er vanskelig å si, men her var jeg...en foreldreløs...med blod på hendene...bokstavelig talt.
Helvete på jord er den eneste måten jeg kan beskrive livet jeg har levd.
Å få hver eneste bit av sjelen min revet bort hver eneste dag, ikke bare av min far, men av fire gutter kalt De Mørke Englene og deres tilhengere.
Å bli plaget i tre år er omtrent alt jeg kan tåle, og uten noen på min side vet jeg hva jeg må gjøre...jeg må komme meg ut på den eneste måten jeg vet hvordan, døden betyr fred, men ting er aldri så enkle, spesielt når de samme guttene som ledet meg til kanten er de som ender opp med å redde livet mitt.
De gir meg noe jeg aldri trodde var mulig...hevn servert død. De har skapt et monster, og jeg er klar til å brenne verden ned.
Modent innhold! Omtale av narkotika, vold, selvmord. Anbefales for 18+. Reverse Harem, mobber-til-elsker.
Fellens av Ess
Men syv år senere må hun vende tilbake til hjembyen etter å ha fullført studiene. Stedet hvor nå en kaldhjertet milliardær bor, han som hennes døde hjerte en gang slo for.
Arret av fortiden, hadde Achilles Valencian blitt mannen alle fryktet. Livets brennmerker hadde fylt hjertet hans med bunnløs mørke. Og det eneste lyset som hadde holdt ham ved fornuft, var hans Rosebud. En jente med fregner og turkise øyne som han hadde beundret hele sitt liv. Hans beste venns lillesøster.
Etter år med avstand, når tiden endelig er inne for å fange lyset sitt inn i sitt territorium, vil Achilles Valencian spille sitt spill. Et spill for å kreve det som er hans.
Vil Emerald klare å skille flammene av kjærlighet og begjær, og sjarmen fra bølgen som en gang oversvømmet henne, for å holde hjertet sitt trygt? Eller vil hun la djevelen lokke henne inn i sin felle? For ingen kunne noen gang unnslippe hans spill. Han får det han vil ha. Og dette spillet kalles...
Aces felle.
Parret med min stebror
Phoenix hadde en konflikt med faren på grunn av morens død to år tidligere og sluttet seg til en varulv treningsleir, hvor han oppnådde høye utmerkelser. Etter eksamen tar faren kontakt, tilsynelatende for å reparere forholdet deres. Den mannlige hovedpersonen, som har mistanker om morens død og farens plutselige endring av hjerte, går med på å returnere til flokken for å undersøke sannheten. Når han er tilbake, møter han sin stesøster og utvikler et ønske for henne.
"Du kan ikke bare stjele min-"
Ordene mine blir avbrutt når tommelen hans stryker over klitten min. Jeg presser leppene sammen for å kvele et stønn.
Hans mørke øyne flyr til ansiktet mitt. "Dette rommet er lydtett, lille ulv. Så du skal stønne for meg når jeg gir deg nytelse," knurrer han, stemmen lav og kommanderende.
