En Baby For Udyret
R.A Higheels · Fullført · 81.1k Ord
Introduksjon
I de foregående årene har ingen avkom blitt produsert. Det er kjent at kun beistets make kan gi ham en valp.
Samfunnet velger alltid utstøtte jomfruer, av innviklet frykt for beistet.
Jeg er Ava Goodchild, en av de utvalgte jomfruene.
{BOK 1 i Dystopia-serien}
Kapittel 1
«Hele livet har jeg aldri blitt rørt av en mann. Jeg har forblitt ren og kyske» – Ava Goodchild
Prolog
«Spre beina, lille Ava. Åpne dem og la meg fortære deg.»
Jeg skalv ved lyden av ordene hans, med hendene hardt knuget rundt plagget mitt.
Stemmen hans hørtes ut som selve synden, og øynene hans hadde et lystent blikk, mørkt av begjær.
«V-Vær så snill, vi trenger ikke gjøre det på denne måten,» sa jeg.
«E-En inseminering ville f-fungere helt fint—»
Et sint knurr fylte hele rommet. Han kastet seg mot meg, ryddet alt i sin vei.
Øynene mine vandret til pelsen som spratt ut av skuldrene hans. Jeg svelget nervøst.
«Gjør det, eller mine vakter vil gjøre det for deg. Du ønsker ikke å teste et beist!!»
Han knurret kraftfullt, med en aura som utstrålte en farlig tilstedeværelse.
Det første jeg la øynene på da jeg våknet, var en gammel kiste. Brunaktig, med striper av rustet gull inngravert på kroppen.
Rommet virket som en liten celle. Med mange inngraveringer og malerier på veggene. Det ga et mystisk og gammelt inntrykk.
Jeg reiste meg opp og gned forsiktig på baksiden av pannen.
«Hvor er jeg?»
De ordene spurte jeg meg selv. I det svakt opplyste rommet hadde jeg vanskelig for å se tydelig.
Plutselig knirket en dør åpen.
Ved inngangen til døren lå en stor skygge.
Siden det var mørkt, hadde jeg virkelig vanskelig for å se hvem det var.
«Jeg ser at du er våken, lille Ava.»
Tunge skritt begynte å dunke mot meg.
Det var som om jeg var et bytte som ble jaktet på.
«H-Hvem er du? O-Og, h-hvor er jeg?»
Jeg stammet, stemmen min brøt ved hver setning.
Hender grep uventet rundt midjen min og trakk meg nærmere.
Lårene mine strammet seg, og jeg følte meg litt våt, akkurat mellom beina. Noe hardt presset mot meg, og ga meg en helt merkelig følelse som gjorde meg forvirret.
«Du ser ut til å ikke huske noe.» Hans grove og hese tone lød.
«I-ikke i d-detalj. En l-liten påminnelse kan h-hjelpe, vær så snill.»
Fortsatt i armene hans, fylte en engstelig følelse meg.
«Som min avler skal vi innvie hver del av dette slottet, lille en.»
Øynene mine ble store av sjokk.
«H-hva??»
Hodet mitt husket noen scener med en gang. Minnet begynte å håne fra dagen før...
Tilbakeblikk
«Mine damer og herrer, som dere alle vet, en gang hvert 200. år blir en jomfru utstøtt ofret til beistet.»
Talerens stemme drønnet gjennom vårt samfunn.
Han var en mann med et klovnete uttrykk. Kledd elegant i en av de fineste kappene landsbyen vår hadde å tilby.
Øynene mine søkte gjennom mengden, på jakt etter Moses. Jeg så opp til ham fordi han ikke behandlet meg som en raring som de fleste av landsbyboerne rundt.
Jeg lurte på hva som gikk gjennom hodet hans.
For å unnslippe utvelgelsen planla vi å rømme i dag. Jeg mener, det hadde blitt annonsert at det var neste dag.
Men det virket som om de spilte på vår intelligens. Det var i dag.
Og på en måte var vi fordømt.
«Lily, Tabitha, Rose…Trollkvinne…» Ulike navn på jenter som ble merket som rare ble ropt opp.
Jeg visste at dette fungerte på forskjellige måter.
I vår landsby ble jenter med eksentriske meninger merket som hekser.
Anomali.
De var som en pest. En utstøtt som skulle unngås.
Og jeg var en av dem.
«Ava Goodchild,»
Til slutt kunngjorde speakeren. Jeg så ut til å være den siste på listen. Det betydde ikke at jeg var annerledes enn de andre.
Jeg holdt i kantene på kjolen min og gikk mot utkanten av området hvor jentene ble bedt om å vente.
"NEI!! NEI!!! Ava kjære!!"
En stemme bønnfalt fra mengden. Jeg så håpløst tilbake, bare for å se kvinnen som oppdro meg, løpe mot meg.
"KOM TILBAKE, AVA!! Dette er ikke for deg!"
Hun ble straks holdt tilbake av vaktene, men hun kjempet fortsatt voldsomt.
Jeg gikk mot henne og holdt ansiktet hennes med begge hendene.
"Jeg kommer til å være ok, mamma."
Jeg sa til henne.
"ÅH KJÆRE. Dette er alt min feil. Jeg burde ha oppdratt deg bedre," hulket hun bittert.
Ansiktet hennes var rødt overalt, og hun gråt som om hun nettopp hadde mistet noen på en slagmark.
"Lov meg å ta vare på mamma," sa jeg til Moses, som hadde manøvrert seg for å roe henne ned.
"Hvis ting går galt, lov å alltid være med henne,"
Han ga meg et beroligende blikk, og sakte løsnet jeg hendene fra mammas ansikt. Øynene hennes, tårevåte, virket fortapte. Hun ble sakte tatt tilbake.
Raskt gikk jeg til trappene til scenen, klatret opp til der de andre jentene var.
"Vel, det var litt urovekkende drama," kommenterte speakeren.
Han knipset med fingrene.
"Ta frem lykkeboksen,"
Vi visste nøyaktig hva vi skulle gjøre, hver av oss plukket en lapp.
Og en etter en, gikk vi frem, og ga den til den utvalgte speakeren for å lese den opp.
"Du er trygg,"
Det var alt han sa til hver jente etter å ha sett på lappen deres.
Det ble gjort tur for tur, og det var mange hån fra mengden.
"Trygg…Trygg… Du er trygg,"
Tur for tur, gjorde han det kjent for jentene.
For å være trygg fra å bli valgt, måtte du ha et partall. Hvis du fikk et oddetall, ville du bli tatt for å representere udyrets oppdretter.
"Tatt,"
Et skrik ble sluppet ut, og en av jentene skalv av frykt. Et gisp fra mengden ble hørt da jenta prøvde å flykte fra å bli valgt.
Jeg kjente henne igjen fra biblioteket.
"Få tak i henne!!"
Et skudd ble avfyrt. Jeg så sjokkert på da jenta falt ned fra slaget.
Rødt blod strømmet ut av den livløse kroppen hennes. Umiddelbart falt hun død rett foran oss.
"Dette er en lærepenge for alle som prøver å unnslippe sin skjebne!"
Speakeren annonserte heftig.
"Fjern restene hennes," beordret han de voldsomme vaktene.
De gjorde som han sa, og han fortsatte.
"Trygg, trygg, trygg, tatt,"
Noen få runder igjen. Jeg gjespet av tretthet da jeg ga fra meg lappen. Det var forbudt å se inni utenom speakeren, det var derfor jeg ikke hadde tittet.
"Tatt,"
Et enkelt ord som jeg ikke kunne tro at jeg hørte.
"NEIIII!! Ikke min Ava? Ikke min lille vakre Ava! Hun er bare et barn! Hun er bare et lite barn!!"
Mamma ropte gjennom mengden.
Moses dro henne i sikkerhet, vel vitende om at hun kunne bli skutt når som helst.
"Vær trygg, kjære. Gjør som han sier, så blir du sluppet fri,"
Alle så håpløst på oss mens vi ble tatt bort.
Ingen jente hadde noen gang overlevd i udyrets hender.
På veien prøvde noen jenter å rømme, men det førte bare til at livene deres ble avsluttet.
Til slutt var vi bare to igjen.
Mysterisk nok ble vi bundet til et tre, midt i en skog med store og høye trær. Etterlatt til farene som kunne komme fra hvor som helst.
Og mest av alt, til å bli fortært av udyret.
Siste Kapitler
#60 Kapittel 60 Epilog
Sist Oppdatert: 7/28/2025#59 Kapittel 59 Melding fra udyret
Sist Oppdatert: 7/28/2025#58 Kapittel 58 Frykten for et rike
Sist Oppdatert: 7/28/2025#57 Kapittel 57 Mørk fortid tilgitt
Sist Oppdatert: 7/28/2025#56 Kapittel 56 Hevn er et kraftig verktøy
Sist Oppdatert: 7/28/2025#55 Kapittel 55 Nymfeisk kvinne
Sist Oppdatert: 7/28/2025#54 Kapittel 54 Sammenstøt
Sist Oppdatert: 7/28/2025#53 Kapittel 53 Skjebnen
Sist Oppdatert: 7/28/2025#52 Kapittel 52 Rikets ulykke
Sist Oppdatert: 7/28/2025#51 Kapittel 51 Lady Ada
Sist Oppdatert: 7/28/2025
Du Kan Lide Dette 😍
Arr
Amelie ønsket bare å leve et enkelt liv utenfor rampelyset fra sin Alfa-blodlinje. Hun følte at hun hadde det da hun fant sin første make. Etter år sammen, viste det seg at maken hennes ikke var den mannen han utga seg for å være. Amelie ble tvunget til å utføre Avvisningsritualet for å sette seg selv fri. Friheten hennes kom med en pris, en stygg svart arr.
"Ingenting! Det er ingenting! Bring henne tilbake!" Jeg skrek med hele mitt vesen. Jeg visste det før han sa noe. Jeg følte henne i hjertet mitt si farvel og slippe taket. I det øyeblikket strålte en ufattelig smerte til kjernen min.
Alfa Gideon Alios mister sin make på det som skulle være den lykkeligste dagen i hans liv, fødselen av tvillingene hans. Gideon har ikke tid til å sørge, etterlatt uten make, alene, og en nybakt alenefar til to spedbarnsdøtre. Gideon lar aldri sin sorg vises, da det ville være å vise svakhet, og han er Alfaen av Durit-vakten, hæren og etterforskningsarmen til Rådet; han har ikke tid til svakhet.
Amelie Ashwood og Gideon Alios er to knuste varulver som skjebnen har tvunnet sammen. Dette er deres andre sjanse til kjærlighet, eller er det deres første? Når disse to skjebnebestemte makene kommer sammen, kommer onde planer til live rundt dem. Hvordan vil de forenes for å holde det de anser som mest dyrebart trygt?
Alfaens hatet partner
Camilla samler seg, finner balansen, men er fortsatt et gråtende vrak. "Du mener det ikke, du er bare sint. Du elsker meg, husker du?" mumler hun, blikket glir mot Santiago. "Fortell ham at han elsker meg og at han bare er sint," ber hun, når Santiago ikke svarer, rister hun på hodet, blikket faller tilbake på Adrian som stirrer på henne med forakt. "Du sa at du elsker meg for alltid," hvisker hun.
"Nei, jeg hater deg akkurat nå!" ropte han.
*****
Camilla Mia Burton er en sytten år gammel ulveløs jente med usikkerhet og frykt for det ukjente. Hun er halvt menneske, halvt varulv; hun er en kraftig ulv selv om hun ikke er klar over kraften i seg og har også et beist, en sjelden perle. Camilla er så søt som hun kan være.
Men hva skjer når hun møter sin partner og han ikke er det hun drømte om?
Han er en grusom, kaldhjertet atten år gammel Alfa. Han er nådeløs og avviser partnere, han vil ikke ha noe med henne å gjøre. Hun forsøker å endre hans oppfatning av hvordan han ser ting, men han forakter og avviser henne, skyver henne bort, men partnerbåndet viser seg å være sterkt. Hva vil han gjøre når han angrer på å ha avvist og hatet henne?
Blodsbånd
Hans isblå øyne glitrer grusomt i det svinnende lyset fra peisen mens han blottlegger sine hoggtenner bare noen centimeter fra ansiktet mitt, leppene hans deler seg i et bredt smil.
"Det er tid for din straff, lille hore," knurrer han.
Når atten år gamle Arianna Eaves møter sin nye stefarens trettifem år gamle bror, blir hun umiddelbart tiltrukket av ham selv om han er nesten dobbelt så gammel som henne. Lite vet hun at Aleksandr ikke er en vanlig mann - og aldersforskjellen deres er mye verre enn hun noen gang kunne ha forestilt seg.
Om dagen er Aleksandr Vasiliev en notorisk arrogant, blendende vakker milliardær playboy. Om natten er han en syv hundre år gammel vampyr, en mester i både nytelse og smerte. Øyeblikket han får øye på sin brors sexy lille stedatter, vil han ha henne mer enn noe annet i verden, og han vil gjøre alt for å få henne.
Dykk inn i en verden styrt av nattens skapninger, hvor skitne forbudte lyster og erotiske fantasier slippes løs i en dampende, glødende het fortelling om begjær og lengsel som vil etterlate deg andpusten og tiggende om mer.
Advarsel: Denne boken inneholder erotisk innhold, smuss og veldig, veldig frekt språk. Dette er en erotisk roman og inneholder tung BDSM. Historien starter med en langsom oppbygging og blir deretter ekstremt het og skitten etter hvert som ting varmes opp ;) Nyt!
Milliardærens tilfeldige ekteskap
(Jeg anbefaler på det sterkeste en fengslende bok som jeg ikke klarte å legge fra meg på tre dager og netter. Den er utrolig engasjerende og et must å lese. Tittelen på boken er "Giftet inn i rikdom, eksen går amok". Du kan finne den ved å søke etter den i søkefeltet.)
Milliardær Én Natt Stå
Men ingenting var perfekt i denne verden. Det viste seg at hun også hadde en fostermor og søster som kunne ødelegge alt hun hadde.
Natten før forlovelsesfesten, dopet fostermoren henne og planla å sende henne til noen bøller. Heldigvis gikk Chloe til feil rom og tilbrakte natten med en fremmed.
Det viste seg at mannen var administrerende direktør for Norges største multinasjonale selskap, som bare var 29 år, men allerede på Forbes-listen. Etter å ha hatt en one-night stand med henne, fridde han: "Gift deg med meg, så skal jeg hjelpe deg med å ta hevn."
Sangen i Alfaens Hjerte
Alora har blitt hatet av familien sin siden fødselen. Familiens favorittaktivitet er å torturere henne.
Etter å ha fylt atten blir hun avvist av sin skjebnebestemte partner, som viser seg å være kjæresten til hennes eldre søster.
Ved å bryte lenkene som bandt kreftene hennes, blir Alora frigjort fra familien som hater henne, og får en ny familie.
Når en gammel venn og beskytter av henne vender hjem for å ta sin plass som neste Alfa av Alfaene, blir Aloras liv nok en gang forandret til det bedre når han sier de skjebnesvangre ordene: "Partner."
Ulveprofetien
Fire eller Død
"Ja."
"Jeg beklager å måtte fortelle deg dette, men han klarte det ikke." Legen ser på meg med et medfølende blikk.
"T-takk." Jeg sier med en skjelvende pust.
Min far var død, og mannen som drepte ham sto rett ved siden av meg i dette øyeblikket. Selvfølgelig kunne jeg ikke fortelle noen dette, for da ville jeg bli ansett som en medskyldig for å vite hva som hadde skjedd og ikke gjøre noe. Jeg var atten år og kunne risikere fengsel hvis sannheten noen gang kom ut.
For ikke lenge siden prøvde jeg bare å komme meg gjennom siste året på videregående og komme meg ut av denne byen for godt, men nå har jeg ingen anelse om hva jeg skal gjøre. Jeg var nesten fri, og nå ville jeg være heldig om jeg klarte en dag til uten at livet mitt fullstendig falt fra hverandre.
"Du er med oss, nå og for alltid." Hans varme pust sa mot øret mitt og sendte en skjelving nedover ryggen min.
De hadde meg i sitt faste grep nå, og livet mitt avhang av dem. Hvordan ting kom til dette punktet er vanskelig å si, men her var jeg...en foreldreløs...med blod på hendene...bokstavelig talt.
Helvete på jord er den eneste måten jeg kan beskrive livet jeg har levd.
Å få hver bit av sjelen min revet bort hver eneste dag, ikke bare av min far, men av fire gutter kalt De Mørke Englene og deres tilhengere.
Å bli plaget i tre år er omtrent alt jeg kan tåle, og uten noen på min side vet jeg hva jeg må gjøre...jeg må komme meg ut på den eneste måten jeg vet hvordan, Døden betyr fred, men ting er aldri så enkle, spesielt når de samme guttene som ledet meg til kanten er de som ender opp med å redde livet mitt.
De gir meg noe jeg aldri trodde var mulig...hevn servert død. De har skapt et monster, og jeg er klar til å brenne verden ned.
Modent innhold! Omtale av narkotika, vold, selvmord. Anbefales for 18+. Reverse Harem, fra mobber til elsker.
Kongen av Underverdenen
Men en skjebnesvanger dag dukket Underverdenens konge opp foran meg og reddet meg fra klørne til den mektigste mafiabossens sønn. Med sine dype blå øyne festet på mine, snakket han mykt: "Sephie... kort for Persefone... Underverdenens dronning. Endelig har jeg funnet deg." Forvirret av hans ord, stotret jeg frem et spørsmål, "U..unnskyld? Hva betyr det?"
Men han bare smilte til meg og strøk håret mitt bort fra ansiktet med milde fingre: "Du er trygg nå."
Sephie, oppkalt etter Underverdenens dronning, Persefone, oppdager raskt hvordan hun er bestemt til å oppfylle sin navnesøsters rolle. Adrik er Underverdenens konge, sjefen over alle sjefer i byen han styrer.
Hun var en tilsynelatende normal jente, med en normal jobb, inntil alt forandret seg en natt da han gikk gjennom inngangsdøren og livet hennes endret seg brått. Nå befinner hun seg på feil side av mektige menn, men under beskyttelse av den mektigste blant dem.
CEO-ens Kone og Hennes Skjulte Arvinger
Jeg var desperat og gravid. Likevel anklaget han meg for utroskap. Han forsøkte til og med å skade barnet jeg bar.
Fem år senere kommer jeg tilbake med tvillinger. Med tårer i øynene krever han: «Hvem sine barn er det? Hvem var det du var utro med?»
Baby-ektefinner
Seks år senere vender jeg tilbake som en anerkjent designer. Jeg er fast bestemt på å ta tilbake det som ble stjålet fra meg. Charles, blendet av løgner, ser på meg som sin fiende.
Da sannheten endelig kommer for en dag, trygler han om tilgivelse. Men jeg avviser ham.
Lite visste jeg at våre tre barn skulle bli hans sterkeste allierte i kampen for å vinne hjertet mitt tilbake…
Gleden av hevn
Det var mitt tredje år på videregående. Etter to år med mobbing, var jeg endelig akseptert av mine jevnaldrende. Jeg hadde endelig blomstret opp til en kvinne, og nå ville alle være venn med meg. Men... så skjedde det.
Jeg vil aldri glemme hva som skjedde med meg den natten.
Jeg vil aldri glemme at jeg ikke fikk den rettferdigheten jeg fortjente.
Jeg vil ha hevn. Jeg vil at de skal dø...
Det samme vil mine tre elskere. Underbossene i Bloddisiplene.
Jeg visste at Xavier var forelsket i Joy i det øyeblikket han møtte henne. Men det stoppet verken meg eller Cristos fra å falle for henne også.
"Jeg tviler på at et imperium vil falle sammen fordi vi elsker den samme jenta," sa jeg. De Luca så sjokkert på meg.
"Stjeler dere penger fra andre mennesker?" spurte jeg, helt sjokkert over avsløringen hans. Jeg visste at Cristos var flink med datamaskiner og kryptering, jeg visste bare ikke hvor langt det gikk.
"Noen ganger. Noen ganger manipulerer vi, troller, stjeler inkriminerende bevis. Det vanlige."
"Våre falske ID-er... lagde du dem?" spurte jeg. Jeg var imponert fordi de så så ekte ut. "Ut fra skjermene ser det ut som et callsenter. Hvordan kunne dere ha kapitalen? Sikkerheten til å jobbe uten å være redd for politiet?"
"Sebastian, Xavier og jeg ble født inn i dette livet. Siden vi var små, ble vi trent til å jobbe som en enhet akkurat som fedrene våre. Mama Rose er ikke bare en enkel husmor. Hun er også en del av organisasjonen og sitter som en tredje høytstående tjenestemann," forklarte Cristos. "Sebastian, Xavier og jeg er underbossene i Bloddisiplene, den regjerende partiet i Vestkystmafiaen. Fedrene våre er sjefene mens mødrene og søstrene våre er rådgivere. Vi er i opplæring for å bli sjefene når fedrene våre går av. Sebastian har ansvar for varer, havner og virksomheter mens Xavier håndterer søppelet. Jeg, derimot, har ansvar for den virtuelle verden. Alt digitalt går gjennom meg."
Etter å ha forlatt sin lille by, får Joy Taylor en ny sjanse til livet og kjærligheten når hun krysser veier med tre kjekke unge menn på universitetet.
Nå er hun lykkelig, velstående og forelsket i tre vakre menn som setter henne høyt. Det virker som om det ikke er noe mer hun kunne ønske seg. Livet hennes føltes komplett.
Men hun kunne aldri gi slipp på smerten fra fortiden. Spesielt når hun oppdager at de fire guttene som voldtok henne i tredje klasse på videregående, har gjort det igjen. Denne gangen var den unge jenta ikke så heldig. Kroppen hennes ble funnet flytende i en innsjø nær byen.
Nå er Joy tilbake i New Salem, på jakt etter hevn.
Ti år kan ha gått, men hevn har ingen utløpsdato.
Dessverre for Joy, er ting ikke alltid slik de ser ut.
TW: Historien inneholder grafiske referanser til seksuelle overgrep og vold.
(Prologen er skrevet i tredje person; de følgende kapitlene i første person.)
