Kapittel 149

«Nei, det er ikke det,» svarte Julian og reiste seg med en høflig, nesten stiv mine. «Unnskyld, mamma og pappa, men jeg kom akkurat på noe på kontoret som jeg må ta tak i.»

Med det nappet han til seg bilnøklene og mobilen. Han gjorde seg klar til å gå før Adeline i det hele tatt rakk å forstå hva s...