Kapittel 492

Louisa grep instinktivt tak i håndtaket over bildøra for å holde seg fast. Først da hun hadde funnet balansen, så hun ut.

Under den mørkeblå himmelen kunne hun så vidt ane konturene av endeløse fjellrygger som strakte seg langt, langt innover.

Veien under dem var ikke annet enn sprukket grus og jo...