Kapittel 67

Louisa viftet avfeiende med hånda.

I samme øyeblikk kjente Flora at lufta rundt dem ble farlig. Hun hadde fått et viktig oppdrag, og hun hadde ikke klart det. Da hun møtte Julians spisse blikk, var det så vidt hun ikke begynte å gråte.

«Det er ikke sånn at jeg er upålitelig! Hun nekter jo bare å d...