Trettiåtte

Jeg fant stille veien til et tre bak en bygning. Jeg satte meg der, druknet i tanker og glemte at jeg hadde to timer til å delta i.

Jeg begynte å bite nervøst på fingrene, jeg følte meg tapt og uten retning. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle fikse det, akkurat som da moren min døde.

Jeg pustet sk...

Logg inn og fortsett å lese