Kapittel trettiåtte

Jackson

Skogen føles feil.

Ikke bare stille. Feil. Som om noe holder pusten. Som om trærne lytter. Som om snøen selv husker hva som skjedde her.

Vi beveger oss i en tett linje gjennom frostdekte grener, kulden biter i ansiktene, hendene og lungene våre. Solen er oppe, men den kunne like gjerne vært...

Logg inn og fortsett å lese