Kapittel tretti-ni

Brooklyn

Gåturen til hytta føles lengre enn den burde være. Eller kanskje tiden er merkelig nå. Benene mine føles tunge, som om de er fylt med våt sand. Sokkerne er igjen iskalde, stive av is, og huden på føttene har gått forbi smerte og inn i noe nummen og skremmende. Jeg holder en hånd på magen. ...

Logg inn og fortsett å lese