Kapittel førtifem

Brooklyn

Føttene mine verker så mye at jeg føler at jeg mistet dem et sted tilbake i snøen. De er ikke lenger numne. De brenner og dunker, og det svir hver gang de synker gjennom skareisen. Jeg får lyst til å gråte, men jeg gjør det ikke.

Jeg kan ikke.

Jeg har allerede grått for mye. Jeg gråt da je...

Logg inn og fortsett å lese