Kapittel ti

Cheyenne

Jeg åpner døren og sier ikke et ord.

For et sekund glemmer jeg hvordan jeg skal puste.

Han står der som om han har kjørt rett gjennom sin egen nøling for å komme hit, som om det eneste som holder ham oppreist er den instinkten som dyttet ham ut av bilen og opp på min veranda. Håret hans er...