Kapittel tjueto

Dallas

Når jeg kjører inn i oppkjørselen, har nabolaget sunket ned i den dype stillheten som bare dukker opp sent på kvelden, når verandalyset gløder svakt og gaten føles som om den holder pusten. Jeg slår av motoren, men jeg rører meg ikke. Jeg blir sittende akkurat der jeg er, hendene løst på rat...

Logg inn og fortsett å lese