Kapittel nitti-ni

Cheyenne

Tiden slutter liksom å finnes etter fødselen.

Jeg aner ikke hvilken dag det er før noen sier det, og selv da kjennes det falskt, som om tiden tilhører andre mennesker og jeg bare flyter gjennom den.

Sawyer spiser, sover, gråter, og så begynner det på igjen.

Kroppen min verker på stede...

Logg inn og fortsett å lese