Kapittel trettifem

Aspen

«La meg være i fred!» knurrer jeg idet jeg stormer ned trappa. Jeg prøver å se meg godt for i trinnene, mens både Lincoln og Boston kommer etter meg, masende, vil ha meg til å snakke, til å forklare hvorfor jeg ikke vil være med ut i kveld. Det er fredag, jeg har overlevd min første uke tilba...

Logg inn og fortsett å lese