Kapittel 15

Dallas

Den jevne duringen fra maskina pleier å roe meg. Det er halve grunnen til at jeg fortsatt liker sene ettermiddager på sjappa. Da er det høyeste i rommet summingen fra nåla, Coops elendige musikksmak, og noen som prater seg gjennom smerte som om de forhandler med Gud i sanntid. Tatovering...

Logg inn og fortsett å lese