Aspen-kapittel fire

Aspen

"Jeg har det bra," sier jeg og avbryter ham før jeg lukker avstanden og gir ham et kysk kyss. "Jeg har bare drukket én øl. Jeg er her fordi jeg vil være her."

Han legger hendene på midjen min og de glir sakte oppover sidene mine, under crop toppen min, stopper akkurat da tomlene hans berører undersiden av brystene mine, før han drar toppen over hodet mitt og kaster den på gulvet.

Han bringer leppene tilbake til mine, hånden hans ligger spredt på ryggen min og leker med tuppene av håret mitt. "Faen," knurrer han mens han trekker seg tilbake.

"Jeg ville ha deg med en gang jeg så deg på kampen," mumler han mot munnen min mens han rekker opp og åpner bh'en min foran, og umiddelbart kopper det blottlagte brystet mitt i den ene hånden mens den andre fortsatt er støttet mot øvre rygg.

"Siste sjanse. Er du sikker på at du vil dette?" spør han, tommel og pekefinger justerer en av mine sensitive brystvorter, og drar en svarende stønn dypt inni meg.

"Du ville ha meg?" spør jeg mens jeg rekker etter kanten av skjorten hans og løfter den opp og over hodet hans. "Vil du dette?"

Munnen hans er tilbake på min mens begge hendene hans kopper rumpa mi, og så løfter han meg opp og jeg umiddelbart vikler bena rundt midjen hans. Han går over rommet og senker meg på en seng, kravler over meg.

"Faen ja, det gjorde jeg," mumler han, "Jeg gjør," avslutter han mens han gnir bekkenet mot meg, og viser meg hvor sanne ordene hans er.

Så, stopper omtrent halvveis, senker han ansiktet mot brystet mitt og stopper ved høyre bryst for å spore det med tungespissen. Han flikker tungen mot den perleformede brystvorten noen ganger før han så trekker den inn i munnen, og drar en dyp stønn fra meg mens jeg vrir meg under ham.

Fingrene hans løsner knappen på jeansene mine, og jeg løfter hoftene, hjelper ham med å dra dem og trusen ned. Når jeg er naken under ham, rekker jeg etter jeansene hans, knapper dem opp og glir hånden inn, finner ut at han ikke har noen undertøy på, og kopper den harde kuken hans, og får ham til å stønne mot brystet mitt.

Han står opp, tar av seg buksene og stryker kuken sin. "Vil du ha meg, kjære?" spør han mens han kravler over meg og planter kyss langs veien.

Når vi er ferdige, ligger vi i hverandres armer, stillheten rundt oss annet enn lyden av vår tunge pust mens vi forsøker å få igjen pusten. "Kan jeg se deg igjen?" spør han, bryter stillheten, mens han stryker fingrene opp og ned den bare armen min. "Jeg mener, jeg vil gjerne se deg igjen."

"Det vil jeg også," svarer jeg, glir hånden oppover halsen hans, krøller den rundt bakhodet hans, og trekker ham ned for et nytt kyss. Før vi kan miste oss i hverandre igjen, smeller noe inn i soveromsdøren, skremmer oss og får oss til å bryte fra hverandre.

Boston reiser seg, trekker buksene oppover bena og over hoftene, og går til døren, åpner den for å se hva som skjer. Jeg ser på klokken min og ser at det er nesten midnatt og at jeg virkelig burde komme meg hjem før mamma får et sammenbrudd.

Jeg glir ut av sengen, finner undertøyet mitt og tar det på meg, deretter bh, skjorte og jeans. Etter å ha fått på meg alle klærne, plukker jeg opp sokkene og skoene mine og setter meg på sengen idet Boston lukker døren og snur seg mot meg.

"Skal du dra?" spør han med en trist tone i stemmen.

"Ja, jeg bør komme meg hjem før mamma får hjerteinfarkt. Jeg dro for flere timer siden, og med det at dette er en ny by for meg og alt... Jeg er overrasket over at hun ikke har sprengt telefonen min ennå," sier jeg mens jeg knyter skoene mine og reiser meg opp.

Boston blir også ferdig med å kle på seg og følger meg ut av rommet mens jeg prøver å gre mitt nettopp rotete hår med fingrene. Jeg gir opp og drar strikken fra håndleddet og setter håret opp i en rufsete dott.

Nederst i trappen snur jeg meg mot Boston, løfter meg opp på tærne og gir ham et farvelkyss.

"Jeg kan kjøre deg," tilbyr han når jeg trekker meg unna, men jeg føler allerede dårlig samvittighet for at han har tilbrakt hele kvelden med meg og ikke har vært sammen med vennene sine i det hele tatt.

"Det går bra, jeg bor ikke langt unna. Bli her og heng med vennene dine. Jeg har monopolert nok av tiden din, tatt deg bort fra vennene dine og feiringen av seieren din i kveld. Gratulerer forresten."

"Du har ikke monopolert noe som helst. Jeg ville være med deg." Et par smetter forbi oss mens de løper opp trappen, og dytter meg inn i ham, noe som får ham til å falle inn i veggen.

Han utnytter vår nære tilknytning og senker ansiktet mot mitt igjen, og krever munnen min i et brennende kyss som forteller meg hvor mye han ønsker at jeg ikke skulle dra.

Når vi trekker oss unna, lener han pannen mot min og stirrer inn i øynene mine, "Vil du ta nummeret mitt og sende meg en melding når du kommer hjem? Så vet jeg at du kom deg trygt hjem?" Mens et annet par dytter forbi oss, griper han hånden min og begynner å gå mot døren med meg. Jeg åpner den, og vi trer begge ut, bort fra all støyen og inn i nattens stillhet.

Jeg tar fram telefonen og oppretter en ny kontakt, "Hva er nummeret ditt?" Han ramser opp nummeret sitt, og når jeg har lagret det, sender jeg ham en melding slik at han også har mitt.

Boston trekker meg inn for et siste sinnsykt kyss som får meg til å lure på om jeg virkelig må dra. Men altfor snart bryter vi opp, og han tar et skritt tilbake, men slipper meg ikke helt ennå.

Med et smil sier han "for å huske meg," med henvisning til kysset som nesten fikk meg til å ombestemme meg om å dra.

"Jeg tror ikke jeg vil ha noen problemer med å huske deg." Smilende opp mot ham, stiger jeg opp på tærne, lukker avstanden en gang til og gir ham et siste raskt kyss. Så faller jeg tilbake på flat fot, "Ha det, Boston," sier jeg og trekker meg bakover.

"Ha det, Aspen." Han slikker seg på underleppen idet jeg tar noen skritt til bort fra ham og begynner nedover gaten.

Når jeg er ute av syne, hører jeg døren lukke seg, og jeg smiler for meg selv over hendelsene.

Å ja, tenker jeg, og ser tilbake på mine tidligere tanker, med en gutt som Boston ved min side, er Hawthorne definitivt mer tiltalende enn det var i ettermiddag.