Hennes mystiske administrerende direktør ektemann

Isabella Taylor tenkte at hun måtte være i ferd med å miste forstanden.

I det øyeblikket hun kom inn på hotellrommet, presset hun ham mot veggen, stilte seg på tå og kysset ham. Michael Johnson la armene rundt livet hennes og gjorde kysset dypere.

Isabella hadde aldri før vært den som tok initiativ på den måten. Det klønete kysset hennes fikk Michael til å trekke etter pusten, tungen hans viklet seg inn i hennes, hardt og ivrig, som om de slåss om herredømmet i hverandres munn.

Hun kjente beina bli myke under seg. Armene strammet seg automatisk rundt nakken til Michael.

Isabella klarte ikke la være å tenke: «Da John Williams var utro, var det sånn med den dama også? Er sex virkelig så viktig for menn?»

Da Michael merket at hun ble fjern, bet han lett i øreflippen hennes og pustet svakt inn mot øret. Prikkingen skjøt gjennom kroppen hennes som et elektrisk støt. Hun stønnet uten å klare å holde det tilbake. All kraften rant ut av henne, og hun klamret seg til kroppen hans.

Hånden hans strøk nedover ryggen hennes. Han famlet etter BH-hekten, prøvde å få den opp, men skjønte det ikke. Mens han fortsatt nappet lekent i øreflippen hennes, sa han med et snev av irritasjon: «Isabella, jeg får det ikke til.»

Isabella kjente plutselig at hun frøs. Blusen var åpnet, og Michael berørte brystet hennes utenpå BH-en. Ansiktet hennes ble knallrødt. Hun skjøv ham brått unna.

«Unnskyld.» Hun senket hodet og prøvde febrilsk å trekke jakken opp igjen fra livet, mens hun allerede angret bittert på det hun hadde gjort. Hun visste ikke hva Michael måtte tenke om henne nå. Hun hatet seg selv inderlig. John hadde vært utro fordi hun ikke ville gå til sengs med ham, og nå var hun i ferd med å ha sex med Michael, en mann hun nettopp hadde møtt.

Michael så på Isabella, som sto der som en skremt liten hare, med hodet bøyd, tennene i underleppa og en unnskyldende mine. Han klarte ikke la være å gå bort til henne, la armene rundt henne, kysset henne mykt i håret og sa lavt:

«Isabella, du gjør ikke noe galt. At du vil beskytte deg selv før ekteskapet, betyr at du er en ordentlig jente. Men nå er vi gift. Det er sånn et vanlig ektepar lever.»

Ja! John kunne more seg som han ville, og hun var gift med Michael. Hvorfor skulle ikke hun få lov? tenkte Isabella.

Hun slo armene rundt nakken hans igjen og lot ham bære henne bort til sengen.

I det dempede lyset fra nattbordslampen fikk hun endelig sett ansiktet til sin ferske ektemann ordentlig.

Michael støttet seg over henne, underarmene stramme av muskler. Det mørke håret hans lå rufsete ned i panna. Øynene, kalde som hos en enslig ulv på vinterfjell, glitret med et svakt, skjult drag av følelser. Neseryggen var rett og markert.

Isabella kom til å tenke på det bestevenninnen hennes, Olivia Smith, alltid sa: Menn med høy nese er som regel godt utstyrt andre steder også. Det stakk til av nysgjerrighet i henne, hun fikk lyst til å undersøke. Men i samme øyeblikk kjente hun noe varmt og hardt presse mot innsiden av låret. Varmen skjøt opp i ansiktet. Hun forbannet seg selv innvendig og lukket øynene, brått altfor sjenert til å møte blikket til Michael over seg.

Michael så på Isabella under seg. Hun lå der og vekslet mellom å studere ham alvorlig, fnise for seg selv og rødme mens hun klemte øynene igjen i blyghet. Han klarte ikke la være å erte henne litt.

«Isabella, er du fornøyd med utseendet mitt?»

Han løftet hånden og lot fingrene gli gjennom håret hennes, som hadde spredt seg utover hotelldyna som et mørkt slør. Stemmen bar preg av beherskelse.

«Ja.» Isabella holdt øynene lukket. Fingrene hennes krøllet seg hardt rundt lakenet, og hun irriterte seg over at hun svarte uten å tenke seg om.

«Kan vi… ta neste skritt, da?» Han kjente hvor anspent kroppen hennes var under ham, og angret med ett på at han hadde vært for rask, for pågående. Han var i ferd med å rulle av henne.

Plutselig flimret et minne opp i hodet hennes – ordene eksforloveden John hadde sagt i senga med en annen kvinne: «Isabella lar meg bare se, ikke ta på. Hvem vet hva hun egentlig er god for? Hun kan ikke måle seg med deg, myk og varm som du er.»

«John, jeg klarer det også. Hvorfor kunne du ikke vente?» tenkte hun.

Med den tanken i hodet la Isabella armene bestemt rundt halsen til Michael.

Da Michael kjente at Isabella plutselig tok initiativet, måtte han kjempe for å beholde fatningen. Med hes stemme spurte han: «Isabella, mener du det? Når vi først begynner… er det for livet.»

Isabella løftet hodet, la det mot skulderen hans og bet ham forsiktig. Hun lot handlingene sine svare for henne.

Da brast den siste resten av Michaels fornuft. Han løftet Isabella opp. Den ene hånden gled utforskende over henne foran, før den fortsatte ned mot korsryggen. Da han merket hvor spent hun var, senket han tempoet. Fingrene tegnet langsomme sirkler over korsryggen hennes.

Etter flere repetisjoner ble kroppen hennes gradvis mykere. Stoffet gled av, sakte nedover den glatte ryggen, og ble hengende ved begynnelsen av de runde hoftene.

Kjølig luft mot overkroppen fikk Isabella til å skjelve. Idet hun skjønte at hun hadde blitt naken ovenfor, la hun instinktivt armene i kors over brystet.

Michael grep raskt hendene hennes og festet dem over hodet hennes.

«Isabella, nå er det for sent å angre. Det var du som fristet meg først,» hvisket han med hes stemme mot øret hennes, før han fortsatte nesten ynkelig: «Isabella, du kan ikke være så hard. Først lokker du meg, og så tar du ikke ansvar.»

Hviskingen hans i øret var som en fjær mot hjertet hennes. Hele kroppen ble varm. De brennhete leppene hans vandret over huden hennes og tente den som glør under snø.

Kroppstemperaturen hennes steg, og det var som om hun smeltet, ble til en eneste myk, varm dam.

«Isabella, nå kommer jeg,» hvisket Michael.

Hud mot hud. De to filtret seg inn i hverandre, og Michael begynte å bevege seg.

Selv om Isabella hadde forberedt seg i tankene, klarte hun ikke å holde tilbake et smertefullt rop. Tårene presset seg fram og rant nedover kinnene uten stans.

Michael støtte på en motstand. Hjertet hans rykket til, både sjokkert og dypt rørt på én gang.

«Flinke jenta. Det går snart over,» mumlet han hest og kysset henne, som om han ville lokke smerten bort.

Smerten blandet seg med en prikkende følelse som hun ikke visste hva hun skulle gjøre med. Hun bet seg i den rastløse underleppen, som om det kunne gjøre det lettere å holde ut.

Snart tok den prikkende, dirrende følelsen over for smerten. Da hun fulgte Michaels rytme, kjente Isabella hvordan blodet bruste. Huden trakk seg i gåsehud. Nederst i magen samlet det seg en varm, voksende bølge, som om hun når som helst kunne lette fra sengen.

Akkurat idet Isabella følte at bevisstheten glapp og bare kroppen var igjen, skjøt en varm strøm inn i henne. De sank sammen på sengen begge to.

Isabella hadde følelsen av en som har holdt pusten altfor lenge og endelig får luft. Hun gispet, pustet tungt, helt tom for krefter.

«Vil du vaske deg?» Michael satte seg opp og så på henne. «Du kommer til å føle deg bedre, og sove godt etterpå.»

Uten å vente på svaret hennes tok Michael henne opp i armene og bar henne inn på badet. Det skarpe lyset fra baderomslampen fikk Isabella til å føle seg naken på alle måter. Hun klarte ikke tanken på å stå helt uten klær og dusje sammen med Michael. Men hvis hun fortsatte å være sjenert og vike unna, ville det virke affektert. Så hun gjorde ingenting, bare lot Michael ta seg av henne.

Heldigvis tok Michael hensyn til at dette var første gang for Isabella. Han vasket henne forsiktig ren og bar henne tilbake til sengen.

Michael la seg på ryggen og la Isabellas hode til rette mot venstre side av brystkassen. Under dynen lå underkroppene presset tett sammen, beina deres flettet i hverandre.

Det var første gang Isabella delte seng med en mann. Hun kjente en spontan trang til å løsne grepet hans og komme seg fri.

Michael merket det. Han skjøv langsomt høyrehånden opp til skulderen hennes og begynte å stryke henne mykt over ryggen, som om han roet ned en liten kattunge.

Isabella så ut til å glemme både den ville timen og den pinlige sjenansen. Hun ble helt rolig, lot seg bare gli inn i Michaels berøringer, fra nakken og nedover ryggen. Slik sovnet hun tungt, til en serie bestemte bankelyder på døren rev henne ut av søvnen.