Juridisk Avhengig, Av Ektefellen Min

Adeline Smith var fortsatt helt omtåket da hun gikk ut av politistasjonen.

Tidlig samme morgen hadde hun fått en telefon der de ba henne komme innom stasjonen for å bistå i en etterforskning.

Da hun fikk vite at det handlet om at noen i skjul hadde filmet henne og kjæresten hennes, Allen Jones, mens de hadde sex på et hotellrom, trakk hun et lettelsens sukk.

De hadde vært enige om et platonisk forhold. De skulle ikke være intime før etter avslutningsseremonien. Det måtte jo være en misforståelse fra politiets side.

Men da hun kom dit og fikk se opptaket, ble hun helt slått ut.

Allen og bestevenninnen hennes, Emily Miller, lå nakne i senga, tett viklet inn i hverandre, som om resten av verden ikke fantes. De hadde til og med blandet inn bondage og sadomasochisme i sengekosen. Opptaket var grafisk. Og på en pornofilmer-nettside hadde det allerede fått over ti millioner visninger.

Fordi Emily hadde hatt på seg en maske, hadde politiet trodd at kvinnen var Adeline.

På bursdagen sin fikk Adeline vite at hun var blitt sviktet av både kjæresten og bestevenninnen.

Hun kjente etter i lomma. Kondomet og hotellnøkkelkortet lå der, harde og kalde mot fingrene. Bittert ironisk.

Hun hadde valgt denne dagen for å overraske Allen på bursdagen sin. I stedet var det han som ga henne den største overraskelsen.

Adeline fikk en impuls til å kaste kondomet i nærmeste søppelkasse. Men så husket hun at hun hadde kjøpt det dyreste merket, nettopp fordi første gang skulle føles spesiell. Til slutt lot hun være.

Hvorfor skulle hun kaste bort pengene sine på grunn av andres feil?

Akkurat idet hun kjente at humøret sank, ringte mobilen. Det var Elisa Garcia, en medstudent, som lurte på om Adeline kunne ta vakta hennes på baren.

«Adeline, vær så snill, jeg trygler deg. Kjæresten min er nesten aldri på besøk!»

Adeline sukket og ga etter inni seg. Alle andre drev og hektet seg på noen. Og hun skulle stå der og ta andres vakter?

Hun var i ferd med å si nei, men Elisa la til: «Jeg gir deg tretti prosent av tipsene.»

«Greit. Jeg tar den!»

Adeline trakk pusten dypt. Det gamle ordtaket stemte vel. Ulykke i kjærlighet, hell i penger. I det minste kunne hun tjene noen kroner.

Som student i smykkedesign jobbet Adeline ofte på baren for å spe på inntekten. Hun var pen og hadde lett for å prate for seg, så hun var ganske populær der.

I kveld var baren stappfull på grunn av et stort arrangement, og tipsene satt løst. Adeline glemte raskt den utro kjæresten og konsentrerte seg om å tjene penger.

Hun smøg seg mellom folk, med brettet tett inntil seg, og anbefalte drinker i ett.

Elaine Wilson fikk øye på henne med en gang fra VIP-bordet.

Hun kastet et blikk på den alvorlige broren sin. Så nappet hun termosen ut av hånda til Ronald Williams. «Ronald, kom du på bar for å drikke vann? Er du helt i form? Se på alle de flotte damene her. Familien din maser om at du må gifte deg, og de har ikke engang satt noen krav. Hvem som helst duger, eller?»

Bare det at hun tok opp temaet, fikk det til å stramme seg i Ronald.

Han tok termosen tilbake og drakk en stor slurk.

Han hadde vært oppdratt til å bli familiens arving siden han var liten. Romantikk hadde aldri stått høyt på lista. Og nå forventet de at han skulle gifte seg med en gang? Det var jo helt bak mål.

«Men det holder ikke å bare være kvinne,» fortsatte Elaine og viftet med hånda. «Hun må være pen, ha en bra kropp, og viktigst av alt: være lydig. Nummer 01, kom hit.»

Ved ropet hennes kom Adeline bort med et profesjonelt smil. «Frue, hva kan jeg tilby?»

Hun la merke til Louis Vuitton-øredobbene med diamanter. Da skjønte hun med én gang hvilken type bord dette var. Hun dro fram den dyreste drinkmenyen og viste fram signatursmilet sitt. «Disse vinene kom inn i formiddag.»

«Hvis du får ham til å ta én drink, bestiller jeg alt på denne siden.» Elaine nikket mot Ronald og registrerte hvordan ansiktet hans mørknet.

Ronald hadde vært irritert allerede da Elaine hadde invitert ham ut. Han hadde aldri trodd at hun skulle prøve å spleise ham.

Adeline trengte bare ett blikk for å forstå at han var den vanskeligste typen gjest. Skreddersydd dress. Skjorta kneppet helt opp, som om han hadde skrudd igjen hele seg. Helt stram i maska.

Sånne var enten iskalde. Eller så var de hemmelig ville.

Hun så ned på prisene. «Frue, er du sikker?»

«Her er kortet mitt. Tar han én drink, kjøper jeg alt på denne siden.»

Da Elaine rakte fram et svart-gull SVIP-kort, smilte Adeline, tok imot det og satte seg elegant ned ved siden av Ronald.

Ronald flyttet seg brått unna.

Adeline hevet et øyenbryn. Greit. I det minste prøvde han ikke å grafse, og det var et godt tegn.

«Unnskyld, herr…» Hun plukket opp et glass og la på en sørgmodig mine. «Jeg har gamle foreldre og små barn å forsørge. Hele familien er avhengig av at jeg tjener penger. Kan du ikke bare ta en liten slurk?»

Ronald rørte ikke på seg, han bare fulgte henne med blikket i taushet. Skuespillet hennes var elendig. Verre enn reklamefjesene firmaet hans hadde leid inn i år.

Ansiktet hennes var uten tvil pent, særlig øynene. De sa altfor mye. De underordnede hans kalte dem «ferskenblomst-øyne som ser på til og med en hund med dyp hengivenhet».

Ronalds gransking fikk Adeline til å ville rygge, men tanken på provisjonen på femsifret beløp fikk henne til å smile igjen. «Vil du smake en Malbec, tørr rødvin? Jeg kan ha i litt kanel og varme den for deg?»

Hun hadde lagt merke til termosen hans tidligere. Han så ung ut, men kanskje han var middelaldrende?

Kanskje kroppen ikke var som før. Da likte han sikkert ikke sprit som svir.

Elaine, som sto ved siden av, klarte så vidt å holde latteren inne. «Du har skarpe øyne, du. Du ser at han ikke er helt i form fysisk, liksom?»

«Jeg drikker ikke.» Ronald så opp på Adeline, og la til: «Og jeg betaler ikke.»

Adeline måtte gjenta provisjonsbeløpet inni seg for å kvele trangen til å banne. «Hva vil du ha å drikke, da?»

Ronald rakte henne termosen. «Vann.»

Adeline bet tennene sammen idet hun strakte seg etter den, men akkurat da kom en annen gjest borti henne. Hun mistet balansen og snublet rett mot Ronald.

Ronald trakk hånden til seg og lente seg bakover for å unngå kontakt, men Adeline fikk likevel tak i håndleddet hans. En prikkende følelse skjøt gjennom kroppen hans. I et øyeblikk ble han helt stiv.

Kunden bak henne unnskyldte seg i ett sett og bestilte to flasker vin som plaster på såret. Det lyste for Adeline. Hun snappet et fullt vinglass fra bordet. «Takk for hjelpen i sted. Jeg tar denne, og så gjør du som du vil.»

Hun la hodet bakover og tømte glasset.

Ronald bare så på henne. Han sa ingenting og rørte seg ikke.

Adeline tok sats og skjenket to glass til. «En stor tjeneste fortjener mer enn ord. Jeg tar tre glass, og du tar bare en slurk. Bare for å være grei!»

Hun brydde seg ikke om uttrykket hans og helte i seg to glass til i rask rekkefølge.

Da en kvinne som Adeline sto der og tømte tre glass på rappen, begynte folk rundt å heie. Ronald møtte de fengslende øynene hennes og kalte henne «lille rev» inne i hodet, før han motvillig tok en slurk.

«Det er bursdagen min i dag, la meg skåle med deg igjen!» Adeline drakk tre glass til. Selv Elaine begynte å se urolig ut. «Du, du trenger ikke å kjøre på så hardt.»

Adeline var blitt småfull nå. Hun dumpet ned ved siden av Ronald.

Kanskje det var alkoholen, men plutselig veltet en bølge av selvmedlidenhet over henne.

«Det er bursdagen min i dag.» Hun snøftet og klappet på lomma der kondomet og hotellnøkkelkortet fortsatt lå. «Jeg hadde ordnet alt. Og så ødela den jævla fyren alt sammen!»

Da hun tenkte på sexvideoen av Allen og Emily, ble Adeline mer og mer oppjaget. Hun drakk glass etter glass.

Ronald så på henne med et uttrykksløst ansikt. Blikket hans slapp ikke de vakre øynene hennes et sekund.

Elaine ble målløs. Ronald virket helt forhekset. Han stirret på Adeline uansett hva hun gjorde, som en marionett i noen andres tråder.

Baren skulle til å stenge. I det korte øyeblikket Elaine gikk på toalettet, var paret som nettopp hadde sittet der, borte!

Under de dempede hotellampene så Adeline på Ronald foran seg og følte at dette ikke kunne være virkelig.

På en eller annen måte hadde nøkkelkortet og kondomet glidd ut av lomma hennes og lå helt åpent, frekt og synlig. Hun stivnet av sjokk, men Ronald plukket dem rolig opp og rakte dem til henne.

Da hun så det kjekke ansiktet hans, spurte Adeline impulsivt: «Vil du bli med meg?»

Ronald presset leppene sammen. Likevel fulgte han henne inn på hotellet.

Da de kom inn i den luksuriøse suiten med dobbeltseng hun hadde bestilt, så hun på det kjekke ansiktet hans med tåkete blikk og svelget.

De skarpe trekkene, det dype blikket og leppene som var presset hardt sammen, fikk ham til å se langt hetere ut enn den utro Allen.

Var det ikke nettopp Allens pene ansikt som hadde dratt henne inn i det, i utgangspunktet?

Hva er egentlig forskjellen på kjærlighet ved første blikk og begjær ved første blikk?

Dette skulle være den store dagen. Hun skulle miste jomfrudommen. Rommet kunne ikke avbestilles, hun hadde kjøpt kondomer, og nå sto denne utrolig fine fyren rett foran henne. Å la alt gå til spille måtte jo være en synd.

Adeline gikk nærmere. Pusten hennes ble raskere. «Hvis vi ligger sammen, tar jeg ikke ansvar for det som skjer etterpå.»

Ronalds blikk ble mørkere, og i neste øyeblikk fanget han leppene hennes med sine.