Kapittel 2 Beklager
Adeline var nesten andpusten da Ronald endelig slapp taket i kysset.
Han humret lavt. «Har du aldri kysset før?»
Adeline lå under ham, omtåket og febrilsk opptatt av å få pusten under kontroll. Sannheten var at hun ikke ante hvordan man egentlig skulle puste mens man kysset.
For å holde forholdet deres på et platonisk nivå, hadde de stoppet ved håndholding og klemmer.
De to gangene de faktisk hadde kysset, hadde det nesten gått for langt. Det hadde gjort at hun hadde styrt unna etterpå. Når det gjaldt teknikk, hadde hun ingenting å skryte av.
Hun syntes riktignok ikke at denne mannen kysset noe særlig bedre heller, men han hadde i det minste mer erfaring enn henne.
«Hvem sier at jeg ikke kan?» Den konkurranselystne siden i Adeline blusset plutselig opp. Hun grep slipset hans, dro ham ned og dyttet ham bakover i sofaen.
Hun satte seg overskrevs over ham. Så nappet hun irritert i leppene hans, som om hun måtte bevise noe.
Mens hun kysset ham, kom hun til å tenke på kyssetimene til Elisa.
Bruk tunga, la hendene være med, og press kroppen mot hans.
Da hun forsøkte å gjøre akkurat det, kjente Ronald en uutholdelig varme bre seg gjennom kroppen. Det dunket smertefullt i underlivet.
Aller mest fortryllende var Adelines blikk. De tunge, «soveroms»-øynene var nå sløret av et fuktig slør midt i kysset, og det var umulig å ikke havne under forhekselsen hennes.
Hun kysset ham ivrig, men klønete. Hun rev av ham slipset, så skjorta, og til slutt beltet.
Da hun fikk øye på ham, stivnet hånda hennes brått.
«Hva er det?» Ronalds stemme var hes da han skjøv hoftene opp, utålmodigheten hans helt åpenbar.
«Kondom. Vi må ha kondom!» Adeline ble knallrød i kinnene idet hun snudde seg for å finne beskyttelse.
Selv om hun var litt brisen, var fornuften hennes fortsatt på plass akkurat der.
Da hun endelig fant kondomet, hadde Ronald allerede kledd av seg helt. Adeline snudde seg og ble stående ansikt til ansikt med ham, tydelig opphisset.
Hun svelget ubevisst. Plutselig hørte hun Elisa igjen: «Uansett hvor utrolig første gangen er, kommer du til å være for sår til å gå ordentlig på tre dager etterpå.»
Mens hun sto der og ble borte i tankene, hadde Ronald allerede tatt kondomet ut av hånden hennes.
Han kastet et raskt blikk på størrelsen på pakken og slengte den rett i søpla. «For liten.»
«Hva?»
Før Adeline rakk å forstå hva som skjedde, hadde Ronald allerede løftet henne opp. De store hendene hans strøk uavbrutt over lårene og setet hennes, mens leppene hans fant knoppen på brystet hennes.
Adeline stønnet, både sjenert og skjelvende.
Så nådde Ronalds myke latter ørene hennes. «Redd?»
«Som om!» Adeline fnøs og tok straks kontrollen, presset Ronald hardt ned i sofaen ...
Neste morgen ble Adeline vekket av sollys som silte inn gjennom vinduet.
Hun husket vagt Ronalds kjekke ansikt, de perfekte magemusklene og de nådeløse bevegelsene hans. En helt ny nytelse hadde veltet gjennom kroppen hennes, blandet med glimt av smerte.
Hun trodde et øyeblikk at hun bare måtte ha hatt en erotisk drøm. Adeline sukket før hun åpnet øynene.
«Du!» Da hun så Ronald ligge ved siden av henne, dro hun raskt lakenet rundt seg. Hun var nær ved å falle da det skjøt smerte gjennom underlivet.
«Forsiktig!» Ronald rakte ut hånden for å ta henne, men Adeline dyttet ham fort vekk.
Hun slo bort hånden hans igjen, ansiktet brennende varmt.
Bevegelsen avslørte en svak flekk på lakenet, og uttrykket til Ronald forandret seg litt. «Var det… første gang?»
Hun hadde vært så lidenskapelig og pågående i går kveld. Og likevel var hun jomfru?
Ronald hadde ikke all verdens erfaring med dette selv, og han fikk en vond følelse av at han kanskje hadde rotet det til.
Men stemmen hans forble helt nøytral, og for Adeline hørtes det ut som om han syntes hun var brysom.
Hun tok for gitt at han var irritert over å bli dratt inn i et tilfeldig one-night stand.
«Nei! Jeg tror jeg får mensen. Jeg skal sjekke.»
Ansiktet brant. Uten å vente på svar skyndte hun seg inn på badet og klamret lakenet hardt rundt seg.
Da hun husket hvor stor Ronald var, kriblet det i hodebunnen. Ikke rart hun hadde så vondt.
Etter det som føltes som en evighet, hørte hun døra smelle igjen. Det tydet på at han hadde gått.
Hun listet seg ut av badet. Hun sjekket at det ikke var noen der, før hun slapp ut et lettelsens sukk. Så bannet hun stille for seg selv, sint på hvor dumdristig hun hadde vært.
Der og da hadde hun vært så frustrert over at den nøye planlagte «første gangen»-dagen hennes hadde gått i vasken. Da hadde hun tenkt at hun like gjerne kunne ta et one-night stand med en kjekk fyr.
Nå angret hun. Han var virkelig pen å se på, men hun hadde virkelig vondt.
I samme øyeblikk ringte mobilen, og hun svarte fort.
«Hallo, dette er HR-avdelingen i Opulent Treasures. Adeline, gratulerer. Du har gått videre til siste intervjurunde. Vennligst møt opp hos oss klokka ti presis.»
«Ja, jeg kommer presis!»
Adeline var nær ved å hvine av glede.
Etter å ha vært på intervju hos så mange, var det endelig et sted hun faktisk likte som viste interesse.
Da hun så at hun hadde under en time, bet hun tennene sammen gjennom ubehaget. Hun hastet hjem for å skifte, og på vei til bedriften stakk hun innom et apotek.
I går hadde hun vært så forhekset av utseendet hans at de ikke hadde brukt beskyttelse. Den dyre kondompakka var det vel bare gudene som visste hvor hadde blitt av.
Og slik han hadde holdt på, så vill og selvsikker … det kunne da umulig ha vært første gang? Betydde det at han var vant til å ligge med flere?
Adeline kom til resepsjonen og stilte seg for å vente på heisen. Uroen i magen vokste for hvert sekund.
Hva om han hadde en sykdom? Burde hun dra på legevakta og få en forebyggende sprøyte? Hva om han hadde hiv?
Tankene jagde, og hun dro raskt fram en angrepille. Hun puttet den i munnen. Tabletten var så stor at hun nesten satte den i halsen.
«Ta litt vann.»
Plutselig var en termos holdt fram foran henne. Uten å tenke tok Adeline en stor slurk.
Da hun endelig fikk svelget pillen, snudde hun seg takknemlig. «Tusen takk—»
Stemmen bråstoppet. Øynene hennes ble store av vantro.
Mannen hun hadde hatt et one-night stand med, sto rett bak henne.
Ronald rakte instinktivt mot esken hun holdt i hånden. «Er du syk?»
Adeline dyttet i all hast angrepillen tilbake i veska. Stemmen var ru. «Nei.»
Da han hørte den, frøs de begge.
Hun hadde vært så høylytt i løpet av den intense natta at stemmen hennes var helt ødelagt.
Ronald lot blikket gli ned til de svake sugemerkene på halsen hennes. Strupen hans jobbet, adamseplet hoppet, mens minnene fra i går slo mot ham, klare som bilder. Det hadde vært godt.
Nei. Det hadde vært helt vanvittig godt.
Adelines ansikt ble knallrødt.
«Skal du opp?» Da hun hørte stemmen hans, nikket Adeline automatisk og smatt fort inn i heisen.
Ronald stilte seg ved siden av henne, mens hun prøvde å gjøre seg så liten som mulig i hjørnet.
Hvorfor var han her? Kunne han også jobbe i Opulent Treasures? Det ville bety å se hverandre hver dag. Så pinlig at hun fikk lyst til å synke gjennom gulvet.
Samtidig kokte det i alle jobbchattene i Opulent Treasures.
Et bilde av Ronald på bar, der han så på en kvinne ved siden av seg med et blikk som var uventet mykt, ble delt i rasende fart.
Bare bakhodet hennes var synlig, men ansiktet hans var krystallklart. Og blikket hans var mildt, konsentrert, nesten ømt. Det var mer enn nok til å gjøre alle målløse.
