Kapittel 6 - Jenta og ulven

"Aayla... åpne øynene dine, barnet mitt."

Stemmen som kaller på meg er ukjent, men jeg føler meg ikke truet. Jeg føler meg trygg. Jeg åpner øynene sakte. Lyset rundt meg er behagelig. Jeg lar blikket vandre, prøver å orientere meg. Det er mykt grønt gress under føttene mine, en klar blå himmel over ...

Logg inn og fortsett å lese