Kapittel 332 Ikke verdt at disse menneskene dør for meg

Stedet var dødens stille, og Olivia følte seg som om hun var pakket inn i et koselig teppe.

Plutselig blinket et blendende lys, og Olivia kastet armen opp for å skjerme øynene, knapt i stand til å skjelne to skikkelser.

To korte, lubne skikkelser kom sakte nærmere, smilende fra øre til øre.

"Er d...

Logg inn og fortsett å lese